NAV forvalter et titalls ulike ytelser, og de fleste i Norge vil ha behov for én eller flere av dem i løpet av livet. Her får du oversikten over hva som finnes, og hvem som kan ha krav på hva.
Mange tror at NAV bare er «de som hjelper arbeidsledige», men systemet er mye bredere. NAV utbetaler penger når du er syk, når du venter barn, når du blir arbeidsledig eller ufør, og når du trenger hjelp til å betale husleia. Felles for det meste er at det er rettigheter du har opparbeidet deg gjennom å bo og jobbe i Norge – ikke veldedighet.
De fleste ytelsene springer ut av folketrygden, som er Norges store sosialforsikring. Hvis du vil forstå selve grunnmuren, kan du lese mer om hvordan folketrygden er bygd opp. Poenget her er enkelt: jo mer du har jobbet og betalt skatt, desto bedre dekning har du i mange ordninger.
For å finne ut hva som gjelder akkurat deg, må du tenke på situasjonen din: Er du syk? Uten jobb? Skal du ha barn? Har du blitt varig syk? Under finner du en oppdelt oversikt etter livssituasjon, slik at du raskt kan navigere til de rette ordningene. Du finner også en nyttig uavhengig oversikt over trygderettigheter som utfyller bildet.
Info: Du må som hovedregel søke selv. NAV utbetaler sjelden penger automatisk – unntak er blant annet barnetrygd, som ofte starter av seg selv etter fødsel.
Ytelser når du er syk eller skadet
Blir du syk og ikke klarer å jobbe, er sykepenger den første ordningen som slår inn. Arbeidsgiver betaler de første 16 dagene, deretter overtar NAV. Sykepenger kan vare i inntil ett år. Les mer om regler, beløp og varighet for sykepenger, eller om sykepenger for selvstendig næringsdrivende som har egne regler.
Når sykepengeåret er brukt opp, men du fortsatt ikke kan jobbe fullt, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger (AAP). AAP gis mens helsa avklares og du eventuelt forsøkes tilbakeført til arbeid. Se hvem som kan få AAP og hvordan beløp og varighet fastsettes.
Er arbeidsevnen varig nedsatt med minst halvparten, kan uføretrygd være aktuelt. Det er en langsiktig ytelse. Vil du forstå hvordan din egen økonomi påvirkes, anbefaler vi artikkelen om økonomi ved langvarig sykdom.
Ytelser når du er uten jobb
Mister du jobben, er dagpenger hovedytelsen. Du må ha hatt en viss inntekt det siste året, være reell arbeidssøker og registrere deg hos NAV. Se hele oversikten over regler, beløp og krav til dagpenger og sjekk om du oppfyller vilkårene for rett til dagpenger.
Blir du permittert i stedet for oppsagt, gjelder egne regler – les om dagpenger ved permittering. Praktiske råd til selve omstillingen finner du i guiden om økonomi når du blir arbeidsledig.
Ytelser ved svangerskap, fødsel og barn
Venter du barn, er foreldrepenger den viktigste ytelsen. Den erstatter lønn mens du er hjemme med barnet. Les om hvordan foreldrepenger fungerer og om valget mellom 80 eller 100 prosent dekning.
Har du ikke hatt nok inntekt til å få foreldrepenger, kan du i stedet få engangsstønad ved fødsel. Er du gravid og kan ikke jobbe på grunn av arbeidsmiljøet, finnes svangerskapspenger. Etter fødselen kommer den faste barnetrygden, og er du alene med barn kan du ha rett på overgangsstønad for enslige forsørgere.
Ytelser ved lav inntekt og bolig
Sliter du økonomisk, finnes det et sikkerhetsnett under trygdeytelsene. Økonomisk sosialhjelp er siste utvei og skal sikre et forsvarlig livsopphold. Akutt kan du be om nødhjelp fra NAV. Har du høye boutgifter i forhold til inntekt, kan bostøtte fra Husbanken avlaste budsjettet.
Kort oppsummert
- Syk
- Sykepenger → AAP → uføretrygd
- Arbeidsledig
- Dagpenger (også ved permittering)
- Barn på vei
- Foreldrepenger / engangsstønad / svangerskapspenger
- Lav inntekt
- Bostøtte, sosialhjelp, nødhjelp
- Beregning
- Mange ytelser bygger på grunnbeløpet (G) og tidligere inntekt
Hvordan beregnes ytelsene?
Et fellestrekk ved mange NAV-ytelser er at de tar utgangspunkt i grunnbeløpet i folketrygden, forkortet G. G justeres hver 1. mai og brukes som en slags «målestokk» i hele trygdesystemet. For eksempel beregnes uføretrygd og AAP delvis ut fra tidligere inntekt målt i antall G.
Andre ytelser, som sykepenger og dagpenger, beregnes ut fra hva du tjente før du ble syk eller arbeidsledig. Det er derfor du ofte hører at «du må ha hatt inntekt» for å ha rett til en ytelse. Vær oppmerksom på at de fleste ytelsene er skattepliktige – les mer om hvordan dagpenger og trygd beskattes.
Viktig: Eksakte satser og selve grunnbeløpet endres hvert år. Sjekk alltid gjeldende beløp på nav.no før du regner på din egen situasjon – ikke stol på gamle tall.
Ytelser ved varig sykdom og uførhet
Når helsa svikter over lengre tid, har folketrygden flere ytelser som henger sammen i en kjede. Først kommer sykepenger, deretter arbeidsavklaringspenger mens arbeidsevnen utredes, og til slutt uføretrygd dersom evnen til å jobbe er varig redusert. Uføretrygd kan gis helt eller delvis – les om gradert uføretrygd hvis du fortsatt kan jobbe litt. Hvor mye du får, avhenger av tidligere inntekt; se hvor mye uføretrygd utgjør og om du kan jobbe ved siden av uføretrygd.
Ble du syk eller ufør i ung alder, finnes egne, gunstigere regler gjennom ordningen ung ufør, som sikrer en garantert minsteytelse. I tillegg kan du ha rett til grunnstønad og hjelpestønad for å dekke ekstrautgifter eller behov for pleie og tilsyn som følge av sykdom eller funksjonsnedsettelse.
Ytelser ved tap av forsørger
Folketrygden gir også støtte når en nær person dør. Etterlatte kan ha rett til gjenlevendepensjon, mens barn som mister en eller begge foreldre kan få barnepensjon. Disse ytelsene skal bidra til at familien beholder en viss inntekt i en vanskelig overgangsperiode. De praktiske sidene ved en slik situasjon er beskrevet i guiden om praktisk økonomi når noen dør.
Ytelser til eldre og pensjonister
Den mest kjente alderdomsytelsen er alderspensjon fra folketrygden. Har du hatt lav eller ingen opptjening, sikrer garantipensjon et minstenivå. Eldre med svært lav inntekt og kort botid i Norge kan i tillegg ha rett til supplerende stønad. For å forstå hvordan pensjonen din settes sammen, er guiden om folketrygd og alderspensjon et godt utgangspunkt.
Hjelp til selvhjelp: programmer og oppfølging
NAV gir ikke bare penger – etaten skal også hjelpe folk tilbake i arbeid. Ordninger som kvalifiseringsstønad og kvalifiseringsprogram kombinerer en fast stønad med tett oppfølging og opplæring, slik at flere kan komme over i ordinær jobb. Tanken er at en aktiv ytelse ofte er bedre enn passiv støtte, både for den enkelte og for samfunnet.
Hva gjør du hvis du er usikker?
Hvis du ikke vet hvilken ytelse som passer, kan du bruke veiviseren på nav.no eller ta kontakt med NAV direkte. Det er også lurt å sette seg inn i selve prosessen før du begynner – vi har en egen guide til hvordan du søker om ytelser fra NAV steg for steg. Får du avslag, kan du nesten alltid klage på vedtaket.
Fordeler med å sjekke rettighetene dine
- Du kan gå glipp av penger du faktisk har krav på
- Flere ytelser kan kombineres
- Tidlig søknad gir raskere utbetaling
Vanlige feller
- Å vente for lenge med å søke
- Å tro at NAV ordner alt automatisk
- Å glemme at ytelser ofte er skattepliktige
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg motta flere NAV-ytelser samtidig?
Noen ytelser kan kombineres, mens andre ikke kan utbetales samtidig fordi de dekker samme behov. For eksempel kan bostøtte komme på toppen av andre ytelser, mens du ikke får både sykepenger og dagpenger for samme periode. NAV vurderer dette i hvert enkelt tilfelle.
Må jeg ha jobbet for å få noe fra NAV?
For inntektsbaserte ytelser som sykepenger og dagpenger må du normalt ha hatt inntekt. Men ordninger som økonomisk sosialhjelp og engangsstønad er behovsprøvde eller faste, og krever ikke tidligere arbeid.
Hvor finner jeg de nøyaktige beløpene?
De oppdaterte satsene og grunnbeløpet (G) finner du alltid på nav.no. Beløpene endres minst én gang i året, så bruk alltid den offisielle kilden når du regner.