Økonomi ved langvarig sykdom: sykepenger, AAP og dine rettigheter

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Langvarig sykdom rammer ikke bare helsa, men også lommeboka – men sykepenger, arbeidsavklaringspenger og andre ordninger fra NAV sikrer inntekt mens du blir frisk.

Det viktigste å vite er at det norske velferdssystemet er bygget for nettopp denne situasjonen. Blir du syk og må være borte fra jobb, får du først sykepenger som dekker full lønn opp til et tak. Drar sykdommen ut, går du gradvis over på andre ordninger – men du står aldri helt uten et sikkerhetsnett.

Det neste du bør forstå er tidslinjen. Sykepenger varer i inntil ett år. Er du fortsatt for syk til å jobbe etter det, kan du søke arbeidsavklaringspenger (AAP). Blir arbeidsevnen varig nedsatt, kan uføretrygd bli aktuelt. Hvert trinn har egne regler og satser.

I denne guiden forklarer vi enkelt hvordan sykepenger og AAP fungerer, hvor mye du får på hvert trinn, hvilke andre rettigheter du har, og hvordan du holder kontroll på økonomien gjennom en lang sykdomsperiode.

Hvordan fungerer sykepenger?

Sykepenger er det første sikkerhetsnettet når du blir for syk til å jobbe. De første 16 kalenderdagene (arbeidsgiverperioden) betaler arbeidsgiveren sykepenger. Deretter overtar NAV utbetalingen ut sykepengeperioden.

Som arbeidstaker får du sykepenger som tilsvarer full lønn, men kun opp til et tak på seks ganger grunnbeløpet (6 G). Tjener du mer enn dette, dekker noen arbeidsgivere differansen, men det er ikke noe du har krav på fra folketrygden.

• Varighet: Inntil 52 uker (ett år) til sammen.
• Egenmelding: Du kan melde deg syk selv et visst antall dager før du trenger sykmelding fra lege.
• Gradert sykmelding: Kan du jobbe litt, får du gradert sykmelding og delvis sykepenger – ofte bedre både for helse og økonomi.

Hva er arbeidsavklaringspenger (AAP)?

Når sykepengeåret er brukt opp og du fortsatt har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade, kan du søke arbeidsavklaringspenger. AAP skal sikre inntekt mens du får behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller blir avklart for arbeid eller uføretrygd.

AAP utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget ditt (basert på tidligere pensjonsgivende inntekt, opp til 6 G). Det er altså lavere enn sykepenger, noe som betyr at økonomien blir strammere når du går over på denne ytelsen. Det er derfor lurt å forberede budsjettet i god tid før sykepengeåret er omme.

Forenklet oversikt. Det finnes minsteytelser, barnetillegg og særregler. Sjekk alltid med NAV for ditt tilfelle.

Når blir uføretrygd aktuelt?

Hvis sykdommen fører til varig nedsatt arbeidsevne, og behandling og tiltak ikke gir bedring, kan uføretrygd være neste steg. Uføretrygden utgjør i hovedsak 66 prosent av tidligere inntekt opp til 6 G, og kan være hel eller gradert avhengig av hvor mye arbeidsevne du har igjen.

Mange har i tillegg en privat eller arbeidsgiverbetalt uføreforsikring som gir utbetaling på toppen. Det er verdt å sjekke hva du faktisk har av forsikringer. Les mer i guiden om livs- og uføreforsikring og vurder om du trenger uføreforsikring.

Hvilke andre rettigheter og støtteordninger finnes?

Inntektssikring fra NAV er kjernen, men flere ordninger kan lette en stram økonomi:

• Bostøtte fra Husbanken hvis inntekten faller og boutgiftene er høye.
• Frikort for helsetjenester setter et tak på hvor mye du betaler i egenandeler hos lege, fysioterapeut og på medisiner.
• Grunnstønad og hjelpestønad ved varige ekstrautgifter eller behov for pleie.
• Avdragsfrihet på boliglån. Be banken om en pause i en periode – se hvordan avdragsfrihet fungerer.
• Økonomisk hjelp fra NAV som siste sikkerhetsnett. Les om NAV og økonomisk hjelp.

Slik holder du kontroll på økonomien

Når inntekten faller fra full lønn til 66 prosent, kan forskjellen bli stor. Det smarteste er å forberede seg før overgangen skjer. Sett opp et nytt budsjett basert på den lavere ytelsen, og finn ut hvor stor differansen blir.

1. Regn ut ny inntekt. Bruk en budsjettkalkulator for å se hva 66 prosent betyr i kroner for deg.
2. Sett opp budsjettet på nytt. Følg fremgangsmåten i guiden om å lage et budsjett.
3. Kutt der det monner mest. Gå gjennom faste utgifter og abonnementer du ikke bruker.
4. Vurder gjelden. Har du dyr forbruksgjeld, kan refinansiering gi lavere månedlige utgifter.

Ofte stilte spørsmål

Hva skjer økonomisk når sykepengeåret er over?

Da faller du ikke automatisk ut av systemet, men du må selv søke arbeidsavklaringspenger i god tid før sykepengene tar slutt. AAP gir lavere dekning enn sykepenger, så det er lurt å justere budsjettet før overgangen.

Får jeg sykepenger hvis jeg er selvstendig næringsdrivende?

Ja, men dekningen er som standard lavere (75 prosent fra dag 17, uten arbeidsgiverperiode). Du kan kjøpe frivillig tilleggsforsikring hos NAV for å øke dekningen. Les mer om hvordan dette og pensjon henger sammen i guiden om pensjon for selvstendig næringsdrivende.

Er sykepenger og AAP skattepliktig?

Ja, begge ytelsene beskattes som vanlig inntekt. Sjekk at skattekortet ditt er oppdatert, slik at trekket stemmer med den nye inntekten din.

Hvordan unngår jeg å havne i inkasso når jeg er syk?

Ta kontakt med kreditorene tidlig og be om betalingsutsettelse. De fleste er fleksible når du forklarer situasjonen. Får du allerede krav, finnes det gode råd i guiden om hva du gjør når du ikke klarer å betale regningene.

Kan jeg jobbe litt mens jeg får AAP?

Ja. AAP kan kombineres med gradert arbeid, og det er ofte en del av planen om å komme tilbake i jobb. Du fører timene du jobber, og ytelsen justeres deretter.