Ekstrainntekt er rett og slett penger du tjener i tillegg til den vanlige lønnen din – og det finnes mange lovlige måter å skaffe seg det på.
For mange er den enkleste veien til bedre økonomi ikke å kutte enda mer, men å tjene litt mer. Når du har strammet inn på de faste utgiftene og fått oversikt med et godt budsjett, er ekstrainntekt det neste naturlige steget. Selv et par tusen kroner ekstra i måneden kan utgjøre en stor forskjell – enten det går til en buffer, nedbetaling av gjeld eller sparing.
Det fine er at ekstrainntekt kommer i mange former. Noen selger ting de ikke trenger, andre tar en ekstrajobb i helgene, leier ut et rom eller starter noe smått ved siden av. Du trenger verken kapital eller spesiell utdanning for å komme i gang – ofte holder det med litt tid og vilje.
Det viktigste å huske er at all inntekt som hovedregel er skattepliktig. Heldigvis finnes det romslige fritak for små beløp og enkelte typer salg, og vi går gjennom de viktigste reglene lenger ned. Tenk på ekstrainntekt som et tillegg som skal gjøre hverdagen romsligere – ikke noe som skal ta knekken på fritiden din.
Husk: Sett av en del av ekstrainntekten til skatt med en gang, så slipper du baksmell. Resten kan du gjerne sende rett til en bufferkonto før du rekker å bruke den.
Hvorfor skaffe seg ekstrainntekt?
De fleste søker ekstrainntekt av én av tre grunner: å få endene til å møtes i en dyrtid, å nå et konkret sparemål raskere, eller å bygge noe eget på sikt. Uansett motiv gjelder samme prinsipp – ekstrainntekt gir deg pusterom og handlingsrom.
Et godt utgangspunkt er å regne ut hva du faktisk sitter igjen med. En ekstrajobb gir bruttolønn, men det er nettolønnen som havner på konto. Bruk gjerne en nettolønn-kalkulator for å se hva 5 000 kroner ekstra i måneden faktisk blir verdt etter skatt.
10 lovlige måter å tjene ekstra penger på
1. Selg ting du ikke bruker
Det enkleste av alt: rydd i boden, garderoben og garasjen og selg på bruktmarkedet. Salg av egne brukte gjenstander er som hovedregel skattefritt, så lenge du ikke driver det som næring. Mange sitter på flere tusen kroner i ubrukte ting.
2. Ta en ekstrajobb eller ekstravakter
Butikk, lager, servering, renhold og vikartjenester trenger ofte folk på kveld og helg. En fast ekstrajobb gir forutsigbar inntekt, og du får alt ordnet med skattekort og feriepenger gjennom arbeidsgiver. Husk å sjekke at du ikke bryter arbeidstidsbestemmelsene i hovedjobben din.
3. Frilans og oppdrag
Kan du skrive, designe, fotografere, oversette, programmere eller regnskapsføre? Frilansoppdrag kan tas på kveldstid og betaler ofte godt per time. Du fakturerer enten via et frilansbyrå eller registrerer enkeltpersonforetak om det blir mye.
4. Lei ut et rom eller bolig
Har du et ledig rom, en hybel eller en kjeller, kan utleie gi stabil ekstrainntekt. Utleie av enkeltrom i egen bolig du selv bor i, er ofte skattefritt opp til en viss del av boligen. Korttidsutleie og utleie av hel bolig følger andre regler – les mer om skatt på utleie før du starter.
5. Lei ut ting
Bil, henger, verktøy, sportsutstyr og kameraer kan leies ut via ulike plattformer. Bildeling kan gi flere tusen kroner i måneden hvis bilen ellers står stille mesteparten av tiden.
6. Småjobber i nabolaget
Barnevakt, hundepass, gressklipping, snømåking, flyttehjelp og montering etterspørres alltid. Inntekt fra privatpersoner for slike tjenester er skattefri opp til et visst beløp per oppdragsgiver i året, noe som gjør dette til en god start.
7. Selg det du lager eller dyrker
Håndlagde varer, baking, syltetøy eller grønnsaker fra hagen kan selges på markeder og nett. Begynner det å bli mye og regelmessig, regnes det som næring og må skattlegges deretter.
8. Undervisning og leksehjelp
Er du god i et fag, et språk eller et instrument? Privatundervisning betaler godt per time og kan gjøres på video. Studenter og pensjonister finner ofte her en fleksibel inntektskilde.
9. Delingsøkonomi og budtjenester
Matlevering, varetransport og budtjenester kan kombineres fritt med annen jobb. Inntekten er skattepliktig, og du må selv holde styr på utgifter og kjøring hvis du jobber som selvstendig.
10. Bygg noe på nett
Nettbutikk, blogg, YouTube eller et lite digitalt produkt tar tid å få lønnsomt, men kan etter hvert gi inntekt nesten av seg selv. Dette passer best om du har tålmodighet og liker å bygge over tid.
Fordeler med ekstrainntekt
- Raskere vei til sparemål og buffer
- Du kan betale ned dyr gjeld fortere
- Mer fleksibilitet og trygghet i økonomien
- Kan utvikle seg til noe større
Ting å passe på
- Krever tid og energi du ellers kunne brukt på hvile
- Skatt og rapportering må holdes i orden
- Sjekk regler i hovedjobben (bierverv)
- Pass på at det ikke går ut over helsa
Hva med skatt på ekstrainntekt?
Hovedregelen er enkel: tjener du penger, skal de som regel skattlegges. Men det finnes praktiske fritak som gjør smått salg og småjobber gunstig.
- Salg av egne brukte ting er normalt skattefritt, så lenge det ikke er næringsvirksomhet.
- Småjobber for privatpersoner (som barnevakt eller snømåking) er skattefrie opp til et fastsatt beløp per oppdragsgiver per år.
- Lønn fra arbeidsgiver trekkes automatisk for skatt via skattekortet. Har du flere arbeidsgivere, må du passe på at trekket blir riktig.
- Frilans og næring må du selv beregne og betale forskuddsskatt på, og føre opp i skattemeldingen.
Tjener du lite totalt i året, kan du ha rett på frikort, som betyr at du slipper skattetrekk opp til en viss grense. Er du usikker, sjekk reglene hos Skatteetaten og juster skattekortet så du verken trekkes for mye eller for lite.
Advarsel: «Svart» arbeid – inntekt du bevisst ikke oppgir – er ulovlig og kan gi tilleggsskatt og straff. Det er heller ikke verdt risikoen: du mister rettigheter som sykepenger, pensjonsopptjening og dagpenger.
Hvordan kombinere ekstrainntekt med jobb og familie?
Ekstrainntekt skal styrke økonomien, ikke ødelegge livskvaliteten. Start smått, velg noe som passer din hverdag, og sett en grense for hvor mye tid du vil bruke. For mange er det best å velge én forutsigbar kilde fremfor å spre seg tynt over mange.
Har du familie, kan dere se på inntektsmulighetene sammen – kanskje passer det best at én tar en periode med ekstrajobb mens den andre tar mer hjemme. Les mer om hvordan dere kan tenke helhetlig rundt familieøkonomien.
Hva bør du gjøre med ekstrainntekten?
For at innsatsen skal lønne seg, bør pengene få en jobb. En fornuftig prioritering for de fleste er:
- Bygg en buffer på minst én til tre månedslønner.
- Betal ned dyr gjeld som kredittkort og forbrukslån.
- Spar fast hver måned mot konkrete mål.
Er du i tvil om du bør prioritere sparing eller å nedbetale gjeld først, har vi en egen gjennomgang av når du bør spare og når du bør nedbetale. Vil du se hvor langt ekstrainntekten rekker over tid, kan en sparekalkulator være motiverende lesning.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye kan jeg tjene skattefritt?
Salg av egne brukte ting er normalt skattefritt. For småjobber hos privatpersoner finnes det en årlig skattefri grense per oppdragsgiver. Lønn fra arbeidsgiver er skattepliktig, men med frikort slipper du trekk opp til en viss årlig grense. Sjekk gjeldende beløp hos Skatteetaten.
Må jeg registrere firma for å ta frilansoppdrag?
Ikke nødvendigvis. Småoppdrag kan ofte gjøres uten eget firma, eller via et fakturerings-/frilansbyrå. Blir omfanget stort og regelmessig, regnes det som næring, og da bør du registrere enkeltpersonforetak.
Påvirker ekstrainntekt trygdeytelser jeg mottar?
Ja, det kan den. Mottar du for eksempel dagpenger, AAP eller andre ytelser fra NAV, kan ekstrainntekt redusere utbetalingen. Meld alltid fra om inntekt til NAV for å unngå feilutbetaling og krav om tilbakebetaling.
Hva er den raskeste måten å tjene litt ekstra på?
Å selge ting du ikke bruker gir penger raskt og er som regel skattefritt. Småjobber i nabolaget og ekstravakter er også raske å komme i gang med uten investering.
Kilder og videre lesing
- Skatteetaten – regler om skatt på inntekt, frikort, småjobber og salg av brukte ting
- Altinn – informasjon om enkeltpersonforetak og næringsvirksomhet
- NAV – hvordan inntekt påvirker dagpenger og andre ytelser
- Forbrukerrådet – råd om utleie og delingsøkonomi
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.