En budsjettmal er en ferdig oppstilling der du bare fyller inn dine egne tall – så ser du svart på hvitt hva som kommer inn og hva som går ut.
De fleste vet godt at de burde ha et budsjett, men synes det er tungt å begynne med blanke ark. Det er nettopp her en mal hjelper. I stedet for å finne på alle postene selv, får du en liste over de vanligste inntektene og utgiftene, og kan justere etter ditt eget liv. Jobben blir å fylle inn beløp, ikke å bygge alt fra bunnen.
Tenk på malen som en huskeliste for økonomien. Den minner deg på poster som er lette å glemme – som bilforsikring, tannlege og julegaver – og den regner sammen alt så du ser om du går i pluss eller minus hver måned. Da slipper du den ubehagelige overraskelsen midt i måneden når kontoen plutselig er tom.
På denne siden får du en enkel budsjettmal du kan kopiere inn i et regneark eller skrive ut på papir, både som månedsbudsjett og årsbudsjett. Vil du heller at tallene regnes ut automatisk, kan du bruke vår budsjettkalkulator. Trenger du litt mer veiledning i selve metoden, anbefaler vi at du leser slik lager du et budsjett ved siden av.
Kort sagt: En god budsjettmal er enkel nok til at du faktisk bruker den. Start med få poster, og legg til detaljer etter hvert.
Hva skal være med i en budsjettmal?
Et budsjett består grovt sett av tre deler: inntekter, faste utgifter og variable utgifter. Når du trekker utgiftene fra inntektene, ser du hvor mye du har igjen til sparing – eller hvor mye du må kutte. En ryddig mal holder disse delene adskilt.
Mange undervurderer de uregelmessige utgiftene. Forsikringer, kommunale avgifter, bilrelaterte kostnader og høytider kommer ikke hver måned, men de kommer. Et godt grep er å summere slike årlige utgifter og dele på tolv, slik at du setter av en månedlig andel til dem.
Poster du bør ha med
- Inntekter
- Lønn etter skatt, eventuelle stønader, barnetrygd, leieinntekter, ekstrajobb.
- Bolig
- Husleie eller boliglån, felleskostnader, strøm, oppvarming, internett.
- Forsikring
- Innbo, bil, reise, person – samlet sett en stor post.
- Mat og husholdning
- Dagligvarer, husholdningsartikler, lunsj på jobb.
- Transport
- Drivstoff, bompenger, kollektivkort, service, bilforsikring.
- Variabelt
- Klær, fritid, abonnementer, restaurant, gaver, ferie.
- Sparing
- Bufferkonto, fast sparing, ekstra nedbetaling på lån.
Enkel mal for månedsbudsjett
Et månedsbudsjett er hjertet i økonomien. Her setter du opp hva du forventer å få inn og ut i løpet av én måned. Kopier oppstillingen under inn i et regneark, eller skriv den av på et ark, og fyll inn dine egne kroner.
| Post | Budsjettert | Faktisk |
|---|---|---|
| Lønn etter skatt | __ kr | __ kr |
| Andre inntekter | __ kr | __ kr |
| Bolig (leie/lån, strøm) | __ kr | __ kr |
| Forsikringer | __ kr | __ kr |
| Mat og husholdning | __ kr | __ kr |
| Transport | __ kr | __ kr |
| Abonnementer | __ kr | __ kr |
| Klær og fritid | __ kr | __ kr |
| Sparing | __ kr | __ kr |
| Igjen til disposisjon | __ kr | __ kr |
Kolonnen «Faktisk» fyller du inn på slutten av måneden. Avviket mellom budsjettert og faktisk er gull verdt: det viser hvor pengene egentlig forsvinner. Ofte er det matbudsjettet og småkjøp som sprekker. Vil du ta tak i nettopp dette, har vi konkrete tips i matbudsjett og handletips og en egen guide til å spare penger i hverdagen.
Mal for årsbudsjett
Et årsbudsjett fanger opp det månedsbudsjettet lett bommer på: de store, sjeldne utgiftene. Her lister du opp tolv måneder ved siden av hverandre, og legger inn forsikringer, kommunale avgifter, tannlege, bursdager og jul i de månedene de faktisk kommer.
Den enkleste varianten er en tabell med én rad per utgiftstype og én kolonne per måned. Da ser du tydelig at for eksempel desember blir en dyr måned, og kan spare opp på forhånd. Mange kaller dette en utgiftskonto eller en «julekasse».
Tips: Summer alle årlige engangsutgifter, del på tolv, og overfør beløpet til en egen konto hver måned. Da står pengene klare når regningen kommer, og du slipper å bruke kredittkort.
Slik tar du malen i bruk
En budsjettmal er bare nyttig hvis du faktisk bruker den. Her er en enkel arbeidsmåte som de fleste klarer å holde fast ved:
- Fyll inn faste inntekter og utgifter én gang – de endrer seg sjelden.
- Sett av ti minutter i uka til å oppdatere variable utgifter.
- Sjekk saldo mot budsjett midt i måneden, så du rekker å justere.
- Flytt sparepengene først, ikke til slutt – «betal deg selv først».
- Gå gjennom faste utgifter et par ganger i året og se etter kutt.
Et budsjett er ikke en tvangstrøye, men et verktøy for å bestemme selv hvor pengene skal. Når oppsettet først er på plass, blir resten enkelt vedlikehold. Vil du frigjøre mer til sparing, kan du se nærmere på hvordan du kan kutte i faste utgifter og deretter sette opp fast månedlig sparing som trekkes automatisk.
Ofte stilte spørsmål
Hvilket program bør jeg lage budsjettmalen i?
Et vanlig regneark som Excel eller Google Sheets fungerer utmerket, fordi du kan legge inn formler som summerer automatisk. Foretrekker du papir, fungerer en utskrift like godt – det viktigste er at du bruker den jevnlig. Mange nettbanker har også egne budsjettverktøy basert på dine faktiske transaksjoner.
Hvor mange poster bør budsjettet ha?
Start med 8–12 hovedposter. For mange detaljer gjør at du gir opp, mens for få gir deg ikke nok oversikt. Du kan alltid dele opp en post senere hvis du oppdager at den sprekker ofte, slik som mat eller fritid.
Hva er forskjellen på månedsbudsjett og årsbudsjett?
Månedsbudsjettet styrer den daglige økonomien, mens årsbudsjettet fanger opp store, sjeldne utgifter som forsikringer og høytider. De to henger sammen: det du setter av månedlig til årlige utgifter, er en post i månedsbudsjettet.
Hva gjør jeg hvis budsjettet går i minus?
Da må du enten øke inntektene eller kutte utgiftene. Start med de faste utgiftene, siden ett kutt der virker hver måned. Går det fortsatt ikke opp, kan du lese om hvordan du takler dyrtid og økte priser.
Kilder og videre lesing
- Forbrukerrådet – råd om budsjett og personlig økonomi.
- NAV – veiledning om økonomi og pengehjelp.
- Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) – referansebudsjett for forbruksutgifter.
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.