Inkassosalær og gebyrer: hva inkasso lovlig kan koste

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Inkassosalær og gebyrer er strengt regulert i Norge. Et inkassobyrå kan ikke kreve hva det vil – satsene er fastsatt i lov, og kjenner du tallene, ser du raskt om et krav er riktig eller for høyt.

Når en regning ikke blir betalt, legges det på ekstra kostnader på toppen av selve beløpet. Disse kostnadene heter purregebyr, inkassosalær og forsinkelsesrente. Mange blir overrasket over hvor fort en liten regning kan vokse, men det fine er at hvert tillegg har en maksgrense bestemt av myndighetene.

Kort fortalt: en kreditor kan kreve et lite purregebyr når du har glemt å betale, og når kravet sendes videre til et inkassobyrå, kommer et inkassosalær på toppen. Salærets størrelse avhenger av hvor stor hovedstolen (selve regningen) er, og hvor langt i løpet kravet har kommet. Jo tidligere du betaler, jo mindre blir tillegget.

I denne guiden går vi gjennom alle de lovlige satsene for 2026, viser deg konkrete eksempler i kroner, og forklarer hva du kan gjøre hvis du mistenker at et byrå krever for mye. Vil du forstå hele prosessen først, kan du lese hvordan inkasso fungerer steg for steg.

Hvilke gebyrer kan legges på en ubetalt regning?

Det finnes tre hovedtyper tillegg som kan komme på toppen av selve regningen din. Det er nyttig å kjenne forskjellen, fordi de oppstår på ulike tidspunkt i løpet.

• Forsinkelsesrente – renter som løper fra forfallsdato til du betaler.
• Purregebyr – et lite fast gebyr for selve påminnelsen.
• Inkassosalær – byråets honorar når kravet er sendt til inkasso.

Forsinkelsesrenten begynner å løpe så snart fristen er passert. Den er omtalt nærmere i vår egen artikkel om forsinkelsesrente og hvordan den beregnes. De to andre tilleggene – purregebyr og inkassosalær – er faste kronebeløp som vi ser nærmere på her.

Hva er inkassosatsen, og hvorfor er den viktig?

Nesten alle gebyrer i inkasso beregnes ut fra noe som kalles «inkassosatsen». Dette er et grunnbeløp som Justis- og beredskapsdepartementet fastsetter hvert år, og som justeres i takt med prisveksten. I 2026 ligger satsen på rundt 840 kroner (sjekk alltid den gjeldende satsen, da den oppdateres 1. januar hvert år).

Selve satsen betaler du sjelden i sin helhet. I stedet brukes den som en byggekloss: purregebyret er en brøkdel av satsen, og inkassosalæret er et visst antall ganger satsen, avhengig av kravets størrelse. Når du kjenner satsen, kan du regne ut nøyaktig hva som er lovlig.

Hvor mye kan et purregebyr være?

Før et krav går til inkasso, sender kreditor som regel en purring eller et inkassovarsel. For dette kan det kreves et purregebyr. Gebyret kan maksimalt være 1/10 av inkassosatsen – altså rundt 84 kroner i 2026.

Får du flere purringer med gebyr tett etter hverandre, eller et purregebyr på flere hundre kroner, er det grunn til å reagere. Da bør du vurdere å klage på inkassokravet.

Hvordan beregnes inkassosalæret?

Inkassosalæret er den største kostnaden, og det øker trinnvis. Det avhenger av to ting: hvor stor hovedstolen er, og hvor langt i prosessen kravet har kommet. Loven deler salæret i et «lett» og et «tungt» nivå.

Lett salær (betalingsoppfordring)

I første fase, når byrået sender deg en betalingsoppfordring, gjelder det lette salæret. For krav opp til 2 500 kroner er dette 0,3 ganger inkassosatsen – altså rundt 252 kroner. Betaler du innen fristen i betalingsoppfordringen, slipper du å betale mer.

Tungt salær

Betaler du ikke, dobles salæret til det «tunge» nivået. For små krav blir salæret da 0,6 ganger satsen. For større krav øker salæret videre etter en trappetrinnsmodell, der prosentsatsen synker jo høyere hovedstolen er.

Beløpene er omtrentlige og bygger på en inkassosats på ca. 840 kr. Sjekk alltid den gjeldende satsen og inkassoforskriften for nøyaktige tall.

Et konkret regneeksempel

La oss si at du har en ubetalt regning på 1 500 kroner. Slik kan kostnadene bygge seg opp:

1. Hovedstol: 1 500 kr
2. Purregebyr: ca. 84 kr
3. Forsinkelsesrente: noen kroner avhengig av tid
4. Lett inkassosalær: ca. 252 kr
5. Tungt salær (hvis du ikke betaler): totalt ca. 504 kr

En regning på 1 500 kroner kan altså ende på over 2 100 kroner hvis du lar den ligge. Det understreker hvor mye du sparer på å handle tidlig. Klarer du ikke å betale alt på en gang, kan du be om en betalingsavtale med inkassobyrået.

Hva med rettslige gebyrer?

Hvis kravet ikke betales, kan det gå videre til rettslig inndriving. Da kommer rettsgebyr og eventuelt salær for forliksklage på toppen. Disse kostnadene er også regulert, men de kan være betydelige. Når saken havner hos namsmannen og ender i utleggstrekk, legges det også på et gebyr for selve utleggsforretningen.

Hva gjør du hvis gebyrene virker for høye?

Synes du kostnadene er urimelige, har du flere muligheter:

• Be byrået om en spesifisert oppstilling av kravet
• Sammenlign med de lovlige satsene over
• Klag skriftlig hvis noe ikke stemmer
• Kontakt Forbrukertilsynet eller Finanstilsynet ved vedvarende uenighet
• Søk gratis gjeldsrådgivning om du har flere krav

Det kan også være lurt å sjekke rettighetene dine ved inkasso, slik at du vet hva byrået lovlig kan og ikke kan gjøre.

Ofte stilte spørsmål

Kan inkassobyrået legge på egne gebyrer i tillegg?

Nei. Inkassosalæret er ment å dekke byråets arbeid, og det kan ikke legges på «administrasjonsgebyr» eller liknende på toppen. De eneste tilleggene er purregebyr, salær, forsinkelsesrente og eventuelle rettslige gebyrer.

Hvorfor er kravet høyere enn satsene i tabellen?

Som regel fordi forsinkelsesrente og flere trinn er lagt sammen, eller fordi kravet har gått til rettslig inndriving. Be alltid om en spesifisert oppstilling hvis tallene ikke stemmer.

Justeres inkassosatsen hvert år?

Ja. Satsen oppdateres normalt 1. januar i takt med prisveksten. Bruk derfor alltid den gjeldende satsen når du regner.

Slipper jeg salær hvis jeg betaler raskt?

Du slipper ikke salæret helt når kravet først er hos inkasso, men du betaler kun det lette salæret hvis du gjør opp innen fristen i betalingsoppfordringen. Da unngår du dobling til tungt salær.