Hva blir nettolønnen din? Brutto vs. netto forklart

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Brutto er lønnen du blir lovet – netto er pengene du faktisk får på konto.

Når du får en jobb, oppgis lønnen nesten alltid som et bruttobeløp – for eksempel 600 000 kroner i året eller 50 000 kroner i måneden. Men det er ikke det du får utbetalt. Mellom brutto og netto står skatten, og for mange er overraskelsen stor første gang de ser hvor mye som forsvinner. Å forstå forskjellen er nøkkelen til å planlegge økonomien din realistisk.

Bruttolønn er rett og slett hele lønnen din før noe er trukket fra. Nettolønn er det som er igjen etter at arbeidsgiveren har trukket skatt og eventuelle andre faste trekk, som pensjonsinnskudd eller fagforeningskontingent. Det er nettolønnen du skal leve av, og den du bør bruke når du lager budsjett.

Hvor mye som trekkes avhenger av inntekten din og skattekortet ditt. Jo mer du tjener, desto høyere andel går til skatt, fordi Norge har et trinnvis skattesystem. I denne guiden forklarer vi forskjellen, hvordan skattetrekket fungerer, hva som skjer med feriepengene, og viser et konkret regneeksempel. Vil du bare ha tallet ditt raskt, kan du bruke vår nettolønn-kalkulator.

Hva er forskjellen på brutto og netto?

Tenk på det som en kake. Bruttolønnen er hele kaken. Før den havner hos deg, tar staten sitt stykke i form av skatt. Det som er igjen – nettolønnen – er din del.

Det som typisk trekkes fra brutto for å komme til netto:

• Forskuddsskatt – det største trekket, basert på skattekortet ditt.
• Pensjonsinnskudd – mange arbeidsgivere trekker en liten andel til tjenestepensjon.
• Fagforeningskontingent – hvis du er medlem.
• Andre avtalte trekk, for eksempel til kantine eller forsikring gjennom jobben.

Det desidert største trekket er skatten. Hvor mye du betaler styres av skattekortet, som du finner og kan endre hos Skatteetaten. Vi forklarer hvordan det henger sammen i guiden om skattekort og skattetrekk.

Hvordan fungerer skattetrekket?

Norge har et progressivt skattesystem. Det betyr at du ikke betaler én fast prosent på hele lønnen, men en stigende sats jo mer du tjener. Den samlede skatten består i hovedsak av:

• Skatt på alminnelig inntekt – en flat sats på inntekt etter fradrag.
• Trygdeavgift – en prosentandel av lønnen som går til folketrygden.
• Trinnskatt – en ekstra skatt som øker i trinn etter hvor høy inntekten er.

Til sammen gir dette en gjennomsnittlig skatteprosent som stiger med inntekten. En person med vanlig lønn betaler typisk et sted mellom 20 og 35 prosent i samlet skatt, men dette varierer med fradrag og inntektsnivå. Skattekortet sørger for at arbeidsgiveren trekker omtrent riktig hver måned.

Tabellkort eller prosentkort?

Skattekortet kommer i to varianter. Et tabellkort brukes på hovedinntekten din og tar hensyn til at noe av inntekten er skattefri (frikortgrensen) og fordeler trekket jevnt. Et prosentkort trekker en fast prosent og brukes typisk på biinntekter, som en ekstrajobb. Har du to jobber, er det viktig at hovedarbeidsgiveren bruker tabellkortet, ellers kan trekket bli feil.

Regneeksempel: fra brutto til netto

La oss se på en person med en bruttolønn på 600 000 kroner i året, altså 50 000 kroner i måneden. Tallene under er forenklet for å illustrere prinsippet – faktisk skatt avhenger av fradrag og satser det aktuelle året.

Med andre ord: en «50 000-jobb» gir i dette eksempelet rundt 37 500 kroner på konto. Det er denne summen du skal bygge budsjettet ditt på, ikke bruttolønnen. En vanlig tabbe er å planlegge boligkjøp eller forbruk ut fra brutto – og bli overrasket når nettobeløpet er langt lavere.

Hva med feriepengene?

Feriepenger er en kilde til mye forvirring. De opptjenes på fjorårets lønn, vanligvis 10,2 prosent (eller 12 prosent med fem ukers ferie), og utbetales året etter – som regel i juni. Et viktig poeng: i selve utbetalingsmåneden trekkes det normalt ikke skatt av feriepengene, men det betyr ikke at de er skattefrie. Skatten er allerede tatt høyde for ved at trekkprosenten er litt høyere de andre månedene i året.

Mange tror derfor at feriepenger er «gratis penger», men de er egentlig lønn du har tjent opp tidligere. Tar du ferie uten lønn samme år, kan måneden uten feriepenger kjennes stram. Les mer om hvordan dette fungerer i guiden om feriepenger.

Oppsummert

• Bruttolønn er før skatt, nettolønn er det du faktisk får utbetalt.
• Skattetrekket styres av skattekortet og stiger med inntekten.
• Feriepenger er opptjent lønn – «skattefriheten» i juni er bare en fordeling.
• Planlegg alltid økonomien ut fra nettolønnen.

Når du forstår forskjellen, blir det enklere å vurdere et jobbtilbud, planlegge boligkjøp og lage et realistisk budsjett. Stemmer ikke skattetrekket med inntekten din, bør du justere skattekortet – det gjør du enkelt hos Skatteetaten, og du finner mer om det i guiden til skattemeldingen.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye skatt betaler jeg av lønnen?

Det avhenger av inntekten din. En vanlig lønnsmottaker betaler typisk mellom 20 og 35 prosent i samlet skatt, fordi Norge har et progressivt system der satsen stiger med inntekten.

Hvorfor trekkes det ikke skatt av feriepengene mine?

Feriepengene er ikke skattefrie. Skatten på dem fordeles utover de andre månedene ved at trekkprosenten der er litt høyere, slik at juni-utbetalingen blir uten trekk.

Hva er forskjellen på tabellkort og prosentkort?

Tabellkort brukes på hovedinntekten og fordeler trekket med hensyn til skattefrie beløp. Prosentkort trekker en fast prosent og brukes typisk på biinntekt.

Hvordan finner jeg nettolønnen min raskt?

Bruk en nettolønn-kalkulator der du legger inn bruttolønn og skatteprosent, så regner den ut hva du sitter igjen med.