Pensjon for selvstendig næringsdrivende – slik sparer du selv

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Som selvstendig næringsdrivende har du ingen arbeidsgiver som sparer til pensjonen din – men du kan bygge en god pensjon selv, og deler av sparingen gir skattefradrag.

Det største pensjonshullet for selvstendige er enkelt: en vanlig ansatt får tjenestepensjon fra arbeidsgiveren, mens du som driver for deg selv står helt på egne ben. Sparer du ingenting, får du bare folketrygden – og det blir som regel for lite å leve godt på.

Den gode nyheten er at staten gir deg gunstige ordninger nettopp fordi du mangler arbeidsgiver. Du kan spare med skattefradrag, og du bestemmer selv hvor mye og hvordan. Til gjengjeld krever det at du tar grep – ingen gjør det for deg.

I denne guiden går vi gjennom hvilke pensjonsordninger som finnes for selvstendige, hvor mye du bør spare, hvordan fradraget fungerer, og hvordan du kommer i gang. Vil du forstå systemet først, anbefaler vi guiden pensjon forklart enkelt.

Hvorfor er pensjon ekstra viktig for selvstendige?

En vanlig arbeidstaker får minst 2 prosent av lønnen spart til tjenestepensjon hvert år, ofte mer. Over et helt arbeidsliv utgjør dette en betydelig sum. Som selvstendig får du ingenting av dette automatisk – hele den biten faller på deg.

I tillegg har mange selvstendige svingende inntekt, og det er fristende å droppe pensjonssparing i magre år. Men nettopp fordi du står alene, bør pensjon være en fast post i regnskapet ditt, ikke noe du gjør «hvis det blir penger til overs». Driver du enkeltpersonforetak, har du dessuten generelt svakere trygderettigheter enn ansatte, noe som gjør egen sparing enda viktigere.

Hvilke pensjonsordninger finnes for selvstendige?

Du har i hovedsak tre veier å gå, og de kan kombineres. To gir skattefradrag, og én er ren langsiktig sparing.

1. Pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende (med fradrag)

Selvstendige kan opprette en egen innskuddspensjon og spare en viss prosentandel av næringsinntekten med fullt fradrag i inntekten. Det betyr at du både bygger pensjon og reduserer skatten i innbetalingsåret. For mange er dette den mest gunstige ordningen, særlig i år med god inntekt og høy trinnskatt.

2. IPS – individuell pensjonssparing (med fradrag)

Med IPS kan du spare et fast årlig beløp med inntektsfradrag. Pengene er bundet til pensjonsalder, og du betaler ikke løpende skatt på avkastningen underveis. IPS passer godt som et supplement, eller hvis næringsinntekten varierer.

3. Fri sparing i fond og ASK (uten fradrag, men fleksibelt)

Du står også fritt til å spare langsiktig i indeksfond via en aksjesparekonto (ASK). Du får ikke fradrag for innskuddet, men til gjengjeld er pengene tilgjengelige hvis du trenger dem, og du kan utsette skatten på gevinst så lenge du lar pengene stå på ASK.

Hvor mye bør du spare til pensjon?

En grei tommelfingerregel er å spare minst like mye som en ansatt får i tjenestepensjon – altså noen prosent av inntekten – og helst mer, siden du må dekke hele gapet selv. Mange rådgivere anbefaler selvstendige å sikte mot 5–10 prosent av inntekten til pensjon.

Takket være renters rente vokser disse beløpene kraftig over flere tiår. Bruk pensjonskalkulatoren for å se hva din sparing kan bli til ved pensjonsalder, og regn ut hvor mye pensjon du faktisk trenger.

Slik fungerer skattefradraget

Fradraget er den store fordelen ved de bundne ordningene. Når du sparer i en fradragsberettiget pensjonsordning, trekkes innskuddet fra inntekten din før skatt. Sparer du for eksempel 50 000 kroner og har en marginalskatt på rundt 40 prosent, reduserer du skatten med omtrent 20 000 kroner det året.

Til gjengjeld skattlegges pensjonen når du tar den ut senere, men da gjerne til en lavere sats. Du utsetter altså skatten og lar mer av pengene jobbe for deg i mellomtiden. Husk å føre sparingen riktig i skattemeldingen – pensjonsleverandøren rapporterer som regel, men kontroller alltid at fradraget er med.

Slik kommer du i gang

Det trenger ikke være komplisert. Følg disse stegene:

• Sjekk hva du allerede har via Norsk Pensjon – se guiden slik sjekker du pensjonen din
• Bestem en fast spareprosent du klarer selv i et normalår
• Opprett en fradragsberettiget pensjonsordning og/eller IPS hos en leverandør med lave gebyrer
• Suppler med fri sparing i et bredt indeksfond på ASK
• Sett opp fast månedlig trekk, så det skjer automatisk

Det viktigste grepet er å gjøre sparingen automatisk og fast, slik en arbeidsgiver ellers ville gjort. Les mer om verdien av fast månedlig sparing og «betal deg selv først»-metoden.

Ofte stilte spørsmål om pensjon for selvstendige

Hvor mye kan jeg spare med fradrag?

Den fradragsberettigede pensjonsordningen for selvstendige har en øvre grense satt som en prosentandel av næringsinntekten, og IPS har en egen årlig beløpsgrense. Grensene justeres jevnlig, så sjekk gjeldende satser hos Skatteetaten eller pensjonsleverandøren før du bestemmer beløpet.

Bør jeg velge ordningen med fradrag eller fri sparing?

Helst begge. Fradragsordningene gir lavere skatt nå, men binder pengene til pensjonsalder. Fri sparing i fond gir fleksibilitet. En kombinasjon gir både skattefordel og tilgjengelige penger ved behov.

Hva om inntekten min svinger mye?

Da kan du spare mer i gode år og mindre i magre. Fradragsordningene passer ekstra godt i år med høy inntekt og høy skatt. Men prøv å holde en viss fast sparing også i svakere år, så du ikke mister vanen.

Får jeg folketrygd som selvstendig?

Ja. Du tjener opp alderspensjon i folketrygden på grunnlag av næringsinntekten din, på linje med lønnsmottakere. Men folketrygden alene gir som regel for lav pensjon, og du mangler tjenestepensjonen en ansatt får – derfor er egen sparing avgjørende.

Bør jeg spare til pensjon eller nedbetale gjeld i bedriften først?

Dyr gjeld bør prioriteres, fordi rentekostnaden ofte er høyere enn forventet avkastning på sparing. Har du kontroll på gjelden, er pensjonssparing med fradrag svært gunstig. Vi går gjennom avveiningen i guiden om å spare eller nedbetale gjeld.