Slik sjekker du pensjonen din – full oversikt på Norsk Pensjon

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Med noen få innlogginger kan du få en samlet oversikt over hele pensjonen din – og oppdage om du er på vei mot trygg alderdom eller bør gjøre noe nå.

De fleste vet overraskende lite om sin egen pensjon. Det er synd, for å sjekke den er gratis, tar et kvarter, og kan vise deg at du må spare mer – mens du fortsatt har tid til å gjøre noe med det. Jo tidligere du får oversikt, jo flere muligheter har du.

Pensjonen din består av tre deler: folketrygden fra staten, tjenestepensjonen fra arbeidsgiverne dine, og det du eventuelt sparer selv. For å se hele bildet må du sjekke noen ulike steder – men det viktigste verktøyet samler nesten alt på ett sted.

I denne guiden viser vi steg for steg hvor du logger inn, hva tallene betyr, vanlige feil å se etter, og hva du kan gjøre hvis pensjonen ser lav ut. Vil du forstå selve systemet først, anbefaler vi guiden pensjon forklart enkelt.

Steg 1: Logg inn på Norsk Pensjon

Norsk Pensjon er en gratis tjeneste som henter inn opplysninger fra både folketrygden og de fleste private pensjonsleverandører. Det er det nærmeste du kommer en komplett oversikt på ett sted. Du logger inn med BankID på norskpensjon.no.

Når du er inne, får du en samlet prognose for hva du kan forvente i pensjon ved ulike uttaksaldre – typisk 62, 67 og 70 år. Tjenesten viser deg både folketrygd, tjenestepensjon fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, og eventuell privat pensjonssparing som er registrert.

Steg 2: Sjekk alderspensjonen din hos NAV

For detaljene i folketrygden går du til nav.no og logger inn på «Din pensjon». Der ser du nøyaktig hvor mye pensjonsbeholdning du har bygget opp, og du kan simulere hva ulike valg betyr – for eksempel å jobbe noen år lenger eller ta ut pensjon tidlig.

NAV viser også hvordan pensjonen påvirkes hvis du fortsetter å jobbe ved siden av uttaket. Vil du forstå hvordan denne delen bygges opp, har vi en egen guide til folketrygd og alderspensjon. Er du i offentlig sektor, eller har du rett til AFP, bør du også sjekke det separat.

Steg 3: Sjekk tjenestepensjonen din

Arbeidsgiveren din sparer en del av lønnen din til pensjon hver måned. Denne tjenestepensjonen ligger hos et pensjonsselskap, og du finner den ofte både i Norsk Pensjon og ved å logge inn hos selskapet direkte.

Har du byttet jobb flere ganger, kan du ha såkalte pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgivere liggende spredt hos ulike selskaper. Disse koster ofte gebyrer, og du kan spare penger ved å samle dem hos én leverandør. Sjekk hvor mye du betaler i fondskostnader og gebyrer på hver enkelt.

Steg 4: Ta med din egen sparing

Den tredje delen er det du selv har spart til alderdommen. Det kan være IPS (individuell pensjonssparing), sparing i fond eller en aksjesparekonto (ASK), eller penger på en høyrentekonto. Denne biten må du som regel holde oversikt over selv.

Når du har lagt sammen alle tre delene, har du det fulle bildet. Bruk pensjonskalkulatoren for å se hvordan totalen står seg mot lønnen du har i dag.

Hva betyr tallene?

Pensjonsprognoser oppgis ofte som et årlig beløp eller en månedlig sum. Det mest nyttige målet er likevel hvor stor andel av dagens lønn pensjonen utgjør – kalt kompensasjonsgrad. Mange sikter mot å beholde rundt to tredjedeler til tre fjerdedeler av inntekten.

Husk at prognosene bygger på forutsetninger om lønnsvekst og avkastning som kan endre seg. Se på dem som et veikart, ikke en garanti. Vil du regne nærmere på behovet ditt, har vi en egen guide til hvor mye pensjon du trenger.

Vanlige feil å se etter

Når du har oversikten, er det noen ting det lønner seg å sjekke ekstra nøye:

• Mangler det tjenestepensjon fra en tidligere jobb? Kontakt det aktuelle pensjonsselskapet.
• Har du flere spredte pensjonskapitalbevis med gebyrer? Vurder å samle dem.
• Stemmer inntekten som ligger til grunn? Feil i opptjeningen påvirker prognosen.
• Har arbeidsgiveren satt sparesatsen til lovens minimum, eller mer?

Hva kan du gjøre hvis pensjonen ser lav ut?

Oppdager du at prognosen er lavere enn du håpet, er ikke alt tapt – så lenge du har noen år igjen. De viktigste grepene er:

Tid er den viktigste faktoren, takket være renters rente. Selv en liten månedlig sparing vokser betydelig over flere tiår. Er du tidlig i karrieren, vil du ha mye igjen for å lese guiden om å spare til pensjon i 30-årene.

Ofte stilte spørsmål om å sjekke pensjonen

Koster det noe å sjekke pensjonen min?

Nei. Både Norsk Pensjon, NAVs «Din pensjon» og innlogging hos pensjonsselskapene er gratis. Alt du trenger er BankID. Det eneste det «koster» er et kvarters tid.

Hvor ofte bør jeg sjekke pensjonen?

En grundig sjekk én gang i året holder for de fleste. Sjekk i tillegg ekstra når du bytter jobb, får vesentlig høyere lønn, eller nærmer deg pensjonsalder, siden valgene da betyr mer.

Viser Norsk Pensjon alt jeg har?

Nesten, men ikke garantert alt. Tjenesten henter inn fra folketrygden og de fleste private leverandører, men helt fersk tjenestepensjon og enkelte offentlige ordninger kan mangle. Bruk NAV og banken din som kontroll.

Når kan jeg ta ut pensjon?

Du kan tidligst ta ut alderspensjon fra folketrygden ved 62 år, forutsatt at opptjeningen er høy nok. Tar du ut tidlig, blir den årlige pensjonen lavere fordi den fordeles over flere år. Simuler ulike aldre hos NAV før du bestemmer deg. Vil du slutte tidlig, kan guiden om tidlig pensjon og FIRE være nyttig.

Bør jeg samle pensjonskapitalbevisene mine?

Ofte ja. Spredte pensjonskapitalbevis koster gebyrer hos hver leverandør, og det er lett å miste oversikten. Sammenlign kostnader og avkastning før du samler, og velg en leverandør med lave fondskostnader.