Første lønn: dette bør du vite

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Den første lønna er en milepæl – men beløpet på kontoen blir nesten alltid mindre enn du regnet med. Her er det du trenger å forstå.

Når du får din første jobb, blir du fort overrasket: arbeidsgiveren har kanskje sagt at du tjener 200 kroner timen, men på kontoen lander det betydelig mindre. Grunnen er at staten trekker skatt direkte fra lønna før den utbetales. Dette kalles forskuddstrekk, og det er helt normalt.

For at riktig skatt skal trekkes, må arbeidsgiveren ha skattekortet ditt. Skattekortet henter de elektronisk fra Skatteetaten – men du må selv ha bestilt det. Har du ikke skattekort, trekkes hele 50 prosent i skatt. Det er penger du får tilbake senere, men hvorfor låne staten pengene rentefritt?

I denne guiden går vi enkelt gjennom de viktigste begrepene rundt din første lønn: skattekort, forskjellen på brutto og netto, frikort, feriepenger – og hvordan du legger en god vane med å spare litt allerede fra start. Da starter du arbeidslivet med kontroll i stedet for forvirring.

Frikort: når slipper du å betale skatt?

Tjener du under en viss grense i året, skal du ikke betale skatt i det hele tatt. Da bruker du et frikort. I 2026 er frikortgrensen på 100 000 kroner. Tjener du mindre enn dette gjennom hele året, beholder du hver eneste krone.

Frikort er typisk for skoleelever og studenter med en deltidsjobb ved siden av studiene. Du bestiller frikortet elektronisk hos Skatteetaten, akkurat som et vanlig skattekort. Husk: hvis du nærmer deg grensen mot slutten av året, bør du bytte til vanlig skattekort, ellers kan du få restskatt.

Hva er forskjellen på brutto og netto?

Dette er kanskje det viktigste å forstå med din første lønn. Bruttolønn er det du tjener før skatt – tallet som står i arbeidsavtalen. Nettolønn er det som faktisk havner på kontoen din etter at skatt er trukket.

Si at du tjener 25 000 kroner i måneden brutto, og skattetrekket er 25 prosent. Da blir nettolønna 18 750 kroner. Det er nettolønna du skal budsjettere med – ikke bruttolønna. En klassisk nybegynnerfeil er å planlegge forbruket ut fra bruttotallet.

Vil du vite nøyaktig hva du sitter igjen med, kan du bruke en nettolønn-kalkulator. Vi forklarer også hele sammenhengen i guiden om brutto og netto lønn.

Slik leser du lønnsslippen

Hver lønnsutbetaling kommer med en lønnsslipp. Den kan se kryptisk ut, men inneholder viktig informasjon du bør sjekke:

• Bruttolønn: Hva du har tjent denne perioden.
• Forskuddstrekk: Hvor mye skatt som er trukket.
• Feriepengegrunnlag: Beløpet feriepengene dine beregnes fra.
• Pensjonstrekk: Mange arbeidsgivere trekker en liten andel til tjenestepensjon.
• Utbetalt: Nettobeløpet til kontoen din.

Sjekk alltid at timene og satsen stemmer. Feil på lønnsslipp er ikke uvanlig, og det er lettere å rette opp med en gang enn flere måneder senere.

Hva er feriepenger, og når får du dem?

Feriepenger er penger du tjener opp ett år for å bruke neste år når du har ferie. Du tjener vanligvis 10,2 prosent av bruttolønna i feriepenger (12 prosent hvis du har fem ukers ferie). Pengene utbetales typisk i juni året etter.

Et viktig poeng for ferskinger: det første året du jobber, har du som regel ikke tjent opp feriepenger ennå. Tar du ferie, kan du derfor stå uten lønn de ukene. Planlegg deretter. Les mer om hvordan ordningen fungerer i guiden om feriepenger forklart, og regn ut summen med en feriepengekalkulator.

Slik sparer du smart fra første lønn

Den beste vanen du kan etablere som ung er å spare litt av hver lønn – før du rekker å bruke den. Selv små beløp blir mye over tid takket være renters rente. Setter du av 1 000 kroner i måneden fra du er 20, kan det vokse til en betydelig sum.

Et godt prinsipp er å «betale deg selv først»: overfør et fast beløp til sparing samme dag lønna kommer. Da slipper du å spare «det som er igjen», for det blir ofte ingenting. Les mer om betal deg selv først-metoden.

Et enkelt opplegg å starte med:

• Opprett en egen bufferkonto for uforutsette utgifter.
• Spar i BSU hvis du sikter mot egen bolig.
• Sett opp fast trekk på lønningsdagen.
• Lær deg å lage et enkelt budsjett så du vet hvor pengene går.

Lag et enkelt budsjett

Når du vet nettolønna di, er neste steg å fordele den. En kjent regel er 50/30/20: 50 prosent til faste utgifter, 30 prosent til det du har lyst på, og 20 prosent til sparing og gjeld. Det trenger ikke være komplisert – det viktigste er å ha en plan.

Bruk gjerne en budsjettkalkulator for å se hva du har igjen etter faste utgifter. Bor du for deg selv, bør du også sette deg inn i økonomien ved å flytte hjemmefra, som ofte spiser en stor del av den første lønna.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor er lønna mindre enn avtalt?

Fordi arbeidsgiver trekker skatt (forskuddstrekk) før utbetaling. Beløpet i arbeidsavtalen er bruttolønn, mens det du får på kontoen er nettolønn etter skatt.

Hva skjer hvis jeg ikke har skattekort?

Da trekker arbeidsgiveren 50 prosent i skatt. Du får det overskytende tilbake ved skatteoppgjøret, men det er smartere å bestille skattekort med en gang så trekket blir riktig.

Når får jeg frikort?

Du bestiller frikort selv hos Skatteetaten hvis du regner med å tjene under frikortgrensen (100 000 kr i 2026). Tjener du mer, bør du bytte til vanlig skattekort.

Hvor mye av første lønn bør jeg spare?

En vanlig anbefaling er 10–20 prosent, men det viktigste er å starte – selv 500 kroner i måneden bygger en god vane og vokser over tid.