Hvem har rett til dagpenger fra NAV?

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Du kan ha rett til dagpenger hvis du har mistet jobben eller fått redusert arbeidstid, har tjent nok det siste året og er klar til å ta nytt arbeid. Det er disse tre tingene NAV ser etter.

Dagpenger er en midlertidig inntektssikring fra folketrygden mens du er helt eller delvis uten arbeid. Tanken er enkel: når lønnen faller bort, skal du få noe å leve av mens du søker ny jobb. Men ytelsen er ikke automatisk – du må oppfylle flere vilkår, og du må selv søke.

De viktigste kravene handler om at du faktisk har tapt arbeidsinntekt, at du har hatt en viss inntekt i forkant, og at du er en såkalt «reell arbeidssøker». I tillegg må du registrere deg som arbeidssøker hos NAV og sende meldekort jevnlig. Klarer du dette, regnes dagpengene ut fra hva du tjente før.

I denne artikkelen går vi gjennom hvem som har rett til dagpenger, hvilke inntektskrav som gjelder, hva som kan diskvalifisere deg, og hva du bør gjøre for å komme raskt i gang. Vil du forstå selve ytelsen i detalj, har vi også en grundig gjennomgang av dagpenger med regler, beløp og krav.

Hva er de grunnleggende vilkårene for dagpenger?

For å få dagpenger må du i hovedsak oppfylle alle disse vilkårene samtidig:

• Du har mistet arbeidsinntekt fordi du er arbeidsledig eller permittert.
• Arbeidstiden din er redusert med en viss andel (et minstekrav til hvor mye du har tapt).
• Du har hatt minst en viss arbeidsinntekt det siste året, eller over de siste årene samlet.
• Du er reell arbeidssøker – villig og i stand til å ta arbeid hvor som helst i Norge.
• Du er registrert som arbeidssøker hos NAV og sender meldekort hver 14. dag.
• Du er medlem av folketrygden og oppholder deg i Norge.

Faller du på ett av disse punktene, kan søknaden bli avslått. Da er det viktig å vite at du kan klage på et NAV-vedtak hvis du mener vurderingen er feil.

Hvor mye må du ha tjent for å få dagpenger?

Et sentralt vilkår er inntektskravet. Du må ha hatt en minste arbeidsinntekt i en bestemt periode før du ble ledig – enten det siste avsluttede kalenderåret, eller de siste tre årene til sammen. Grensen er knyttet til grunnbeløpet (G), som justeres 1. mai hvert år.

Det betyr at det ikke holder å ha vært i jobb; du må ha tjent over en viss terskel. Har du jobbet lite eller hatt svært lav inntekt, kan du falle under kravet. Inntekt fra arbeid teller med – ikke kapitalinntekter eller de fleste trygdeytelser.

Selve dagpengebeløpet beregnes deretter ut fra inntekten din, opp til et tak på 6 ganger grunnbeløpet. Tjener du mer enn 6G, blir den delen som overstiger taket, ikke regnet med. Vil du anslå hva du kan få, kan du bruke en dagpenger-kalkulator for et omtrentlig tall.

Hva betyr det å være «reell arbeidssøker»?

For å ha rett til dagpenger må du være en reell arbeidssøker. Det innebærer at du:

• er arbeidsfør og kan ta arbeid,
• er villig til å ta hvilket som helst lønnet arbeid du er kvalifisert for,
• kan ta jobb hvor som helst i landet,
• er åpen for både heltid og deltid,
• aktivt søker jobber og kan dokumentere det.

Det finnes enkelte unntak fra mobilitetskravet, for eksempel av helsemessige eller tungtveiende sosiale grunner, men hovedregelen er at du må være fleksibel. NAV kan be deg dokumentere at du faktisk søker arbeid.

Hva er ventetid og egenandel?

Selv om du oppfyller alle vilkårene, starter ikke utbetalingen helt umiddelbart. Det er som regel noen dager med ventetid (egenandel) i begynnelsen før dagpengene begynner å løpe. Dette er dager du i praksis står uten ytelse, og det er én grunn til at en bufferkonto er gull verdt hvis du blir arbeidsledig.

Har du sluttet i jobben selv uten rimelig grunn, eller blitt sagt opp på grunn av eget forhold, kan du få forlenget ventetid før utbetalingen starter. Da går det ekstra lang tid før pengene kommer. Les mer om hvordan du planlegger økonomien når du blir arbeidsledig.

Hvem har vanligvis ikke rett til dagpenger?

Noen grupper og situasjoner faller normalt utenfor ordningen:

Er du selvstendig næringsdrivende eller frilanser, gjelder egne og strengere regler. Det har vi tatt for oss i artikkelen om dagpenger for selvstendig næringsdrivende. Blir du derimot permittert fra en vanlig jobb, bør du lese om dagpenger ved permittering.

Slik sikrer du retten din i praksis

Selv om du oppfyller vilkårene, kan du tape penger på å vente. Registrer deg som arbeidssøker hos NAV med en gang du vet at du blir ledig eller permittert, og send søknaden så raskt det lar seg gjøre. Dagpenger innvilges normalt tidligst fra den dagen du søker.

Etter at du har søkt, må du sende meldekort hver 14. dag for å beholde ytelsen. Glemmer du meldekortet, kan utbetalingen stanse. Se vår guide til hvordan du søker om ytelser fra NAV, og hold deg oppdatert på saksbehandlingstiden hos NAV så du vet når du kan vente svar.

Husk også at dagpenger er skattepliktig inntekt. NAV trekker skatt ved utbetaling, og du bør sjekke at skattekortet og skattetrekket stemmer, slik at du ikke får en overraskelse i skatteoppgjøret.

Hva slags inntekt regnes med – og hva regnes ikke?

En vanlig kilde til misforståelser er hva som teller som arbeidsinntekt i dagpengesammenheng. Hovedregelen er at det er pensjonsgivende arbeidsinntekt – altså lønn fra ansettelse og enkelte andre ytelser likestilt med arbeid – som danner grunnlaget. Dette er den samme typen inntekt som danner grunnlag for blant annet sykepenger.

Følgende teller normalt ikke med i dagpengegrunnlaget:

• Kapitalinntekter som renter, aksjeutbytte og leieinntekter.
• De fleste trygdeytelser du allerede mottar.
• Utbytte fra eget aksjeselskap (i motsetning til lønn du tar ut som ansatt).
• Næringsinntekt fra enkeltpersonforetak, som behandles etter egne regler.

Dette er grunnen til at noen med høy samlet inntekt likevel kan falle utenfor: hvis mesteparten kommer fra kapital eller utbytte, mangler de den lønnsinntekten dagpengene bygger på. Har du flere inntektskilder, er det verdt å sjekke nøyaktig hvordan de klassifiseres før du regner med en bestemt ytelse.

Hva skjer med dagpengene hvis du jobber litt ved siden av?

Du mister ikke nødvendigvis dagpengene fordi du tar noen timer arbeid. Tvert imot er ordningen lagt opp slik at det skal lønne seg å jobbe litt mens du søker fast jobb. På meldekortet fører du opp hvor mange timer du har jobbet i meldeperioden, og dagpengene reduseres forholdsmessig.

Jobber du for mange timer i en periode, kan du derimot falle under kravet om redusert arbeidstid, og da kan du miste dagpengene for den perioden. Det er likevel ofte fornuftig å takke ja til midlertidig arbeid – både fordi det gir inntekt, og fordi det styrker sjansene dine på arbeidsmarkedet. Trenger du flere idéer, se hvordan du kan skaffe deg ekstrainntekt i en periode med lavere inntekt.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få dagpenger hvis jeg sa opp jobben selv?

Du kan fortsatt ha rett til dagpenger, men hvis du sluttet uten rimelig grunn, får du normalt forlenget ventetid før utbetalingen starter. Hadde du en god grunn (for eksempel mobbing eller helse), kan ventetiden falle bort.

Teller deltidsjobb med i inntektskravet?

Ja. All pensjonsgivende arbeidsinntekt teller med, også fra deltid og flere arbeidsgivere. Det avgjørende er at summen kommer over den fastsatte grensen knyttet til grunnbeløpet.

Får jeg dagpenger samtidig som jeg er sykmeldt?

Er du 100 % sykmeldt, er det sykepenger som gjelder, ikke dagpenger. Blir du syk mens du mottar dagpenger, finnes det egne regler, og du bør kontakte NAV.

Hvor lenge kan jeg få dagpenger?

Hvor lenge du kan motta dagpenger (dagpengeperioden), avhenger av hvor høy tidligere inntekt du hadde. Høyere inntekt gir som regel rett til en lengre periode. Eksakte grenser oppdateres av NAV.