Uføretrygd: hvor mye får du?

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Uføretrygden utgjør om lag 66 prosent av tidligere inntekt – men nøyaktig hvor mye du får, avhenger av inntektshistorikken din og årets grunnbeløp.

Den enkle hovedregelen er: NAV finner gjennomsnittet av de tre beste av dine fem siste inntektsår, og du får 66 prosent av dette. Inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet (6G) regnes med; tjente du mer, teller ikke det overskytende. Har du hatt lav eller ingen inntekt, sikrer en minsteytelse at trygden ikke blir for lav.

Beløpet er altså ikke en fast sum som er lik for alle. To personer med ulik inntektshistorikk kan få svært forskjellig uføretrygd, selv om begge er 100 prosent uføre. Derfor er det viktig å forstå selve beregningsmåten framfor å lete etter ett enkelt tall.

I denne guiden viser vi hvordan grunnlaget settes, hva 6G-taket betyr, hvordan minsteytelsen og ung ufør-garantien fungerer, hva barnetillegg er, og hvordan skatten påvirker det du faktisk får i hånda. Vil du ha det store bildet først, les uføretrygd forklart. Du finner også mye nyttig om beregning og rettigheter på uføretrygd.com.

Hvordan beregnes uføretrygden steg for steg?

Tenk på beregningen i tre trinn:

1. Finn grunnlaget. NAV ser på pensjonsgivende inntekt i de fem siste årene før du ble ufør og tar gjennomsnittet av de tre beste av dem. Inntekt per år tas med opp til 6G.
2. Gang med 66 prosent. Trygden utgjør 66 prosent av grunnlaget.
3. Juster for uføregrad. Er du delvis ufør, ganges beløpet med uføregraden. 50 prosent uføretrygd gir halvparten av full trygd.

Et forenklet eksempel for å illustrere prinsippet: er gjennomsnittsgrunnlaget 400 000 kroner, gir 66 prosent rundt 264 000 kroner i full uføretrygd før skatt per år. Ved 50 prosent uføregrad blir det rundt 132 000 kroner. Dette er kun en illustrasjon av regnemåten – ditt beløp avhenger av din egen inntekt og årets G.

Hva er 6G-taket?

6G-taket betyr at bare inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet teller med i beregningsgrunnlaget. Har du tjent godt over dette nivået, vil uføretrygden derfor utgjøre mindre enn 66 prosent av hele lønnen din, fordi toppen «kappes». Dette er en viktig grunn til at mange med høy inntekt vurderer privat uføreforsikring som et supplement. Les også om du trenger uføreforsikring.

Minsteytelse og ung ufør-garanti

Har du hatt lav inntekt, sikrer en minsteytelse at trygden ikke blir for lav. Minsteytelsen er knyttet til grunnbeløpet og er noe høyere for enslige enn for dem som bor sammen med ektefelle eller samboer.

Ble du ufør i ung alder på grunn av alvorlig og varig sykdom, kan du få en egen, høyere garanti – ung ufør-garantien. Den sikrer et bedre nivå for dem som aldri fikk muligheten til å opparbeide vanlig inntekt. Reglene og fristene for dette gjennomgår vi i artikkelen om ung ufør.

Barnetillegg og andre tillegg

Forsørger du barn under 18 år, kan du få barnetillegg i tillegg til uføretrygden. Barnetillegget er behovsprøvd, det vil si at det reduseres dersom husholdningens inntekt er høy nok. Tillegget kan bety mye for en barnefamilie med lavere inntekt – se mer om støtteordninger for familier og om hvilke NAV-ytelser du kan ha krav på.

Hvorfor er grunnbeløpet så viktig for beløpet?

Grunnbeløpet (G) er selve nøkkelen til å forstå uføretrygden. Nesten alle de viktige tallene er uttrykt i G: taket er 6G, minsteytelsen er en bestemt andel av G, og ung ufør-garantien er også knyttet til G. Når Stortinget og partene i arbeidslivet justerer G hvert år 1. mai, endres derfor både hva som maksimalt regnes med, og hva minste trygd blir. Dette er en bevisst mekanisme: ved å koble ytelsene til G sørger man for at uføretrygden følger den generelle lønns- og prisutviklingen, slik at kjøpekraften din ikke spises opp av inflasjon over tid.

Praktisk betyr det at uføretrygden din normalt øker litt hvert år, uten at du trenger å gjøre noe. Det betyr også at du ikke bør stole på fjorårets kronebeløp når du regner – bruk alltid det gjeldende grunnbeløpet fra NAV. Vil du sette tallene i sammenheng med resten av trygdesystemet, gir artikkelen om folketrygden et godt overblikk.

Hva med uføretrygd og alderspensjon?

Et vanlig spørsmål er hva som skjer med pengene når du blir pensjonist. Mens du mottar uføretrygd, fortsetter du å tjene opp alderspensjon, slik at du er sikret også etter fylte 67 år. Selve uføretrygden gjøres da om til alderspensjon. For mange er nivået på alderspensjonen lavere enn uføretrygden var, og det kan derfor være klokt å tenke på egen pensjonssparing i den grad økonomien tillater det. Hvor mye du faktisk får, kan du sjekke ved å se over pensjonen din på Ditt NAV.

Hvor mye sitter du igjen med etter skatt?

Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt, ikke som pensjon. Det betyr at skattenivået ligner det du hadde i jobb, og at det du sitter igjen med netto, er lavere enn bruttobeløpet. Sjekk at skattekortet stemmer, slik at du unngår baksmell, og les mer om hvordan trygd skattlegges.

Skal du planlegge en hverdag med lavere inntekt enn før, kan det hjelpe å sette opp et budsjett og se på hvordan du kan kutte i faste utgifter. En enkel lånekalkulator kan også være nyttig hvis du vurderer hva du har råd til i lån framover.

Forskjellen mellom brutto og netto kan være større enn mange tror. Fordi uføretrygd beskattes som lønn, går en betydelig andel av bruttobeløpet til skatt før pengene havner på konto. Når du sammenligner uføretrygd med den lønnen du hadde, bør du derfor sammenligne netto mot netto, ikke brutto mot brutto. Det gir et mer realistisk bilde av hvordan hverdagsøkonomien faktisk endrer seg. Vil du forstå skillet bedre, har vi en egen artikkel om brutto og netto lønn.

Hva hvis du blir ufør etter en yrkesskade?

Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, gjelder det egne, gunstigere regler for beregningen. Da kan blant annet kravet til hvor mye arbeidsevnen må være nedsatt være lavere, og selve beregningsgrunnlaget kan settes mer fordelaktig. Bakgrunnen er at samfunnet har et særlig ansvar når skaden har oppstått i arbeid. Er uførheten din knyttet til en hendelse eller belastning på jobben, bør du derfor undersøke om saken kan behandles etter yrkesskadereglene, siden det kan gi et høyere beløp enn den ordinære beregningen. NAV vurderer dette når yrkesskade er meldt og godkjent.

Kan beløpet endre seg senere?

Ja. Uføretrygden er ikke hugget i stein. Den justeres årlig i takt med grunnbeløpet, og den kan endres dersom uføregraden din settes opp eller ned. Begynner du å jobbe mer enn inntektsgrensen tilsier, reduseres utbetalingen mot arbeidsinntekten – uten at du mister selve graden. Forverres helsen, kan graden økes igjen. Det viktigste du selv kan gjøre, er å holde NAV oppdatert om inntekten din, slik at utbetalingene blir riktige og du slipper et tilbakebetalingskrav. Hvordan dette samspillet fungerer i praksis, går vi nærmere inn på i artikkelen om å jobbe ved siden av uføretrygd.

Ofte stilte spørsmål om uføretrygd-beløp

Hvor mye er full uføretrygd?

Full uføretrygd utgjør 66 prosent av gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste inntektsårene, opp til 6G. Kronebeløpet avhenger av din inntekt og årets grunnbeløp.

Hva er minste uføretrygd?

Det finnes en minsteytelse knyttet til grunnbeløpet, høyere for enslige enn for dem som bor med partner. Ung ufør gir en egen, høyere garanti.

Teller all inntekt med?

Nei. Bare inntekt opp til 6G per år tas med i grunnlaget. Inntekt over 6G regnes ikke inn.

Får jeg mindre hvis jeg er delvis ufør?

Ja. Beløpet ganges med uføregraden. Er du 50 prosent ufør, får du halvparten av full uføretrygd.

Hvordan skattlegges uføretrygd?

Som lønnsinntekt. Du bør sørge for riktig skattekort for å unngå baksmell.