Uføretrygd forklart

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Uføretrygd er en varig ytelse fra folketrygden som skal sikre deg inntekt når sykdom eller skade har gjort arbeidsevnen din varig nedsatt.

Enkelt sagt: hvis du ikke lenger kan jobbe like mye som før – eller i det hele tatt – på grunn av langvarig sykdom eller skade, kan uføretrygd erstatte den lønnen du har mistet. Den skal gi en forutsigbar, fast inntekt slik at du kan leve et verdig liv selv om du ikke kan stå i fullt arbeid.

Uføretrygd er ikke det samme som å være «ferdig med arbeidslivet». Mange har gradert uføretrygd og jobber deltid, og det finnes egne regler som gjør det trygt å prøve seg i arbeid uten å miste rettighetene. Trygden tilpasses hvor mye arbeidsevnen er redusert.

I denne artikkelen forklarer vi hva uføretrygd er, hvem som kan få den, hvordan den henger sammen med arbeidsavklaringspenger, hvordan beløpet beregnes i grove trekk, og hva du bør vite om skatt og veien videre. Vil du dykke dypere i kronebeløpene, har vi en egen guide om uføretrygd og hvor mye du får.

Hva er uføretrygd egentlig?

Uføretrygd er en av de største ytelsene i folketrygden. Den kommer inn når en sykdom, skade eller lyte har redusert evnen din til å være i inntektsgivende arbeid på varig basis. Til forskjell fra sykepenger og arbeidsavklaringspenger, som er midlertidige, er uføretrygd ment å vare så lenge arbeidsevnen er nedsatt.

Selv om trygden er varig, betyr det ikke at situasjonen er låst. Bedres helsen, eller klarer du å jobbe mer, kan graden av uføretrygd justeres. Du kan lese mer om hvilke rettigheter du har og hvordan ordningen fungerer i praksis på fagsider om uføretrygd og trygderettigheter.

Hvem har rett til uføretrygd?

For å få uføretrygd må flere vilkår være oppfylt samtidig. De viktigste er:

• Alder: Du må som hovedregel være mellom 18 og 67 år.
• Medlemskap: Du må ha vært medlem av folketrygden i en viss tid før du ble ufør (vanligvis de siste fem årene).
• Behandling og tiltak: Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være forsøkt for å bedre arbeidsevnen.
• Varig nedsatt arbeidsevne: Arbeidsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade. Kommer du fra AAP, holder det at evnen er nedsatt med minst 40 prosent.

Det er sammenhengen mellom sykdom og redusert arbeidsevne som er kjernen – ikke diagnosen i seg selv. Lurer du på om du fyller kravene, kan det være nyttig å lese om økonomien rundt det å bli ufør før du eventuelt søker.

Hva er forskjellen på AAP og uføretrygd?

Mange forveksler de to. Den enkleste måten å huske forskjellen på:

Mange går fra AAP til uføretrygd når avklaringen viser at arbeidsevnen ikke kommer tilbake. Vil du sammenligne tall og varighet for AAP, se artikkelen om AAP-beløp og varighet.

Hvordan beregnes uføretrygden?

Uføretrygd utgjør om lag 66 prosent av et beregningsgrunnlag. Grunnlaget er gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste årene før du ble ufør. Inntekt opp til 6 ganger grunnbeløpet (6G) teller med; det du tjente utover 6G, regnes ikke inn.

For deg som ikke har rukket å opparbeide noen særlig inntekt, finnes det en garantert minsteytelse knyttet til grunnbeløpet. Ble du ufør i ung alder på grunn av alvorlig sykdom, kan du få en høyere garanti gjennom reglene for ung ufør. Fordi grunnbeløpet (G) justeres hvert år 1. mai, endres både taket og minsteytelsene årlig – sjekk gjeldende kronebeløp hos NAV. Vi går grundigere gjennom regnestykket i guiden om hvor mye du får i uføretrygd.

Hva er hensiktsmessig behandling og tiltak?

Et av de vanskeligste vilkårene å forstå er kravet om at «hensiktsmessig behandling» og «arbeidsrettede tiltak» skal være forsøkt. I praksis betyr det at du og hjelpeapparatet sammen skal ha prøvd å bedre helsen og arbeidsevnen før uføretrygd vurderes. Behandling kan være medisinsk oppfølging, operasjon, fysioterapi eller psykologhjelp, mens tiltak kan være tilrettelegging på arbeidsplassen, omskolering eller arbeidstrening. Først når disse mulighetene er prøvd – eller det er åpenbart at de ikke vil føre fram – kan arbeidsevnen anses som varig nedsatt. Denne kartleggingen skjer typisk gjennom sykmelding og oppfølging og den påfølgende AAP-perioden.

Kan du jobbe med uføretrygd?

Ja. Uføretrygd er bygget for å gjøre det enkelt og trygt å jobbe så mye du klarer. Du beholder uføregraden din selv om du jobber litt, og det finnes en inntektsgrense for hvor mye du kan tjene før trygden reduseres. Tjener du over grensen, kuttes ikke trygden brått – den justeres jevnt mot inntekten. Les mer i artikkelen om å jobbe ved siden av uføretrygd.

Skatt, pensjon og andre rettigheter

Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt, ikke som pensjon. Det betyr at skattenivået ligner det du hadde da du var i jobb. Se mer om hvordan trygd skattlegges, og sørg for at skattekortet er riktig.

Mens du mottar uføretrygd, tjener du fortsatt opp alderspensjon, slik at du er sikret også som pensjonist. Har du barn, kan du få barnetillegg. Er den samlede inntekten lav, kan du i tillegg ha rett til bostøtte. En full oversikt over hva du kan kombinere, finner du i artikkelen om NAV-ytelser du kan ha krav på.

Hvordan henger uføretrygd sammen med folketrygden?

Uføretrygd er en del av folketrygden, fellesordningen som sikrer alle som bor og jobber i Norge inntekt ved sykdom, arbeidsledighet, uførhet og alderdom. Nesten alle ytelser i folketrygden bygger på det samme grunnbeløpet (G), som justeres hvert år i takt med lønnsutviklingen. Det er derfor du stadig ser tall som «6G» eller «minsteytelse knyttet til G» – de henger sammen med dette felles ankeret. At uføretrygd følger G, gjør at kjøpekraften din opprettholdes over tid, fordi beløpet justeres når lønningene og prisene i samfunnet stiger.

Fordi 6G setter et tak på hvor mye av inntekten som dekkes, opplever mange med høyere lønn at den offentlige uføretrygden bare dekker en del av det de tidligere tjente. Det er bakgrunnen for at en del velger privat uføreforsikring i tillegg. Om en slik forsikring er verdt prisen for deg, avhenger av inntekt, gjeld og familiesituasjon – les mer om når du faktisk trenger uføreforsikring.

Slik søker du

Du søker om uføretrygd digitalt hos NAV, og legekonklusjoner og dokumentasjon på forsøkt behandling er sentralt. Prosessen tar tid, så start i god tid før en eventuell AAP-periode er over. Vi har en egen steg-for-steg-veiledning om hvordan du søker om uføretrygd. Får du avslag, kan du klage på NAV-vedtaket.

Ofte stilte spørsmål om uføretrygd

Hvem kan få uføretrygd?

Personer mellom 18 og 67 år som har vært medlem av folketrygden, har forsøkt behandling og tiltak, og har fått arbeidsevnen varig nedsatt med minst 50 prosent (40 prosent for dem som kommer fra AAP).

Hvor mye utgjør uføretrygden?

Om lag 66 prosent av gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste inntektsårene, opp til 6G. Det finnes en minsteytelse og en egen garanti for ung ufør.

Er uføretrygd varig?

Ja, den er en varig ytelse, men graden kan justeres hvis arbeidsevnen din endrer seg.

Må jeg skatte av uføretrygd?

Ja, uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt.

Kan jeg jobbe og ha uføretrygd samtidig?

Ja. Det finnes en inntektsgrense, og trygden reduseres jevnt hvis du tjener over den. Det lønner seg alltid å jobbe det du klarer.