Hvem kan få AAP (arbeidsavklaringspenger)?

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Du kan ha rett til arbeidsavklaringspenger (AAP) hvis arbeidsevnen din er nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade, og du trenger hjelp for å komme tilbake i arbeid.

AAP er ment for deg som ikke kan jobbe fullt på grunn av helsa, men som det fortsatt er håp om å få helt eller delvis tilbake i arbeid. Det er en mellomløsning mellom sykepenger og uføretrygd: du får inntekt mens du behandles, utredes eller deltar på tiltak.

For å få AAP må flere vilkår være oppfylt samtidig. De viktigste handler om at helsa di er årsaken til at du jobber mindre, at arbeidsevnen er redusert med en viss andel, at du er innenfor en bestemt aldersgruppe, og at du er medlem av folketrygden. I tillegg må du delta aktivt i en plan.

I denne artikkelen går vi gjennom vilkårene punkt for punkt, hvem som typisk kvalifiserer, og hva som kan stå i veien. Vil du forstå selve ytelsen først, les vår gjennomgang av arbeidsavklaringspenger (AAP) forklart.

Hovedvilkårene for AAP

For å få arbeidsavklaringspenger må du som hovedregel oppfylle alle disse kravene:

• Arbeidsevnen din er nedsatt med minst halvparten (50 %).
• Sykdom, skade eller lyte er en vesentlig årsak til den nedsatte arbeidsevnen.
• Du er innenfor aldersgrensene for ytelsen (en nedre og en øvre aldersgrense).
• Du er medlem av folketrygden og oppholder deg i Norge.
• Du har behov for aktiv behandling, arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging for å komme i eller beholde arbeid.
• Du bidrar aktivt og følger en avtalt aktivitetsplan.

Det er nettopp kombinasjonen av nedsatt arbeidsevne og behov for bistand som er kjernen i AAP. Du finner en utdypende oversikt over hvem som kan få AAP hvis du vil se vilkårene fra en annen vinkel.

Legg merke til at kravene må være oppfylt samtidig. Det holder for eksempel ikke å ha en sykdom hvis den ikke faktisk reduserer arbeidsevnen din nok, og det holder ikke å ha nedsatt arbeidsevne hvis årsaken er noe annet enn helse. NAV ser på helheten, og det er denne sammenhengen mellom helse, arbeidsevne og behov for bistand som avgjør om du kvalifiserer.

Hva betyr «nedsatt arbeidsevne med minst halvparten»?

Det handler ikke bare om en diagnose, men om hvordan helsa påvirker mulighetene dine til å være i arbeid eller skaffe deg arbeid. NAV vurderer arbeidsevnen din samlet – både helse, kompetanse, ferdigheter og situasjonen på arbeidsmarkedet.

At arbeidsevnen er nedsatt «med minst halvparten» betyr ikke nødvendigvis at du er 50 % sykmeldt akkurat nå, men at evnen din til å utføre inntektsgivende arbeid generelt er betydelig redusert. Det er denne helhetsvurderingen som avgjør om du kvalifiserer.

Hvem kvalifiserer typisk for AAP?

I praksis er det flere ulike situasjoner som kan gi rett til AAP:

• Du har vært sykmeldt og sykepengene tar slutt, men du er ennå ikke frisk nok til å jobbe fullt.
• Du har en sykdom eller skade som krever lengre behandling eller opptrening.
• Du trenger arbeidsrettede tiltak, utdanning eller arbeidstrening for å komme i jobb.
• Arbeidsevnen din vurderes med tanke på om du kan jobbe eller bør ha uføretrygd.

Er du ung og har en alvorlig og varig sykdom, kan det gjelde egne, gunstigere regler. Det har vi forklart i artikkelen om ung ufør.

Hva kan stå i veien for AAP?

Noen forhold gjør at du normalt ikke får AAP, eller at ytelsen kan stanses:

Får du avslag du mener er feil, har du rett til å klage på NAV-vedtaket. Det kan også være lurt å sjekke generell saksbehandlingstid hos NAV, så du vet når du kan vente svar.

Slik søker du om AAP

Du søker AAP digitalt hos NAV, og du bør gjøre det i god tid – gjerne før sykepengene løper ut – for å unngå opphold i inntekten. I søknaden må du dokumentere helsesituasjonen, vanligvis med legeerklæring, og beskrive hvordan helsa påvirker arbeidsevnen din.

For en steg-for-steg-oppskrift, se hvordan du søker om ytelser fra NAV. Når søknaden er innvilget, lager du og NAV en aktivitetsplan sammen. Husk at AAP er skattepliktig, så sjekk at skattekortet og skattetrekket stemmer, og planlegg økonomien ved langvarig sykdom i god tid.

Hvordan vurderer NAV arbeidsevnen din?

For å avgjøre om du kvalifiserer, gjør NAV en arbeidsevnevurdering. Det er en bred kartlegging som ser på mer enn bare diagnosen din. NAV vurderer helse, kompetanse, arbeidserfaring, ferdigheter, livssituasjon og hvilke muligheter som finnes på arbeidsmarkedet for en person i din situasjon.

Det betyr at to personer med samme diagnose kan få ulik vurdering, fordi forutsetningene ellers er forskjellige. En person med en fysisk skade som hindrer manuelt arbeid, kan likevel ha god arbeidsevne i en kontorjobb, mens en annen har færre alternativer. Denne helhetlige tilnærmingen er grunnen til at god dokumentasjon fra lege og behandlere er så viktig.

Jo tydeligere du og legen din får frem hvordan helsa konkret påvirker mulighetene dine til å jobbe, desto bedre grunnlag har NAV for å fatte et riktig vedtak. Det lønner seg derfor å bruke tid på søknaden og dokumentasjonen.

Hva skjer når AAP-perioden nærmer seg slutten?

AAP er en tidsbegrenset ytelse, og mot slutten av perioden vurderer NAV veien videre. Da er det i hovedsak tre utfall som er aktuelle:

• Tilbake i arbeid: Du er klar til å jobbe, helt eller delvis, og ytelsen avsluttes.
• Uføretrygd: Hvis arbeidsevnen viser seg å være varig nedsatt, kan du gå over på uføretrygd.
• Forlengelse: I særlige tilfeller, der avklaringen ikke er ferdig, kan perioden forlenges.

Fordi overgangen kan påvirke økonomien din, er det lurt å begynne å planlegge tidlig. Sett deg inn i hvilke NAV-ytelser du kan ha krav på, og snakk med NAV om hva som er den mest realistiske veien videre i god tid før perioden løper ut.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få AAP samtidig som jeg venter på behandling?

Ja, et typisk bruksområde for AAP er nettopp perioder med utredning og venting på behandling, så lenge arbeidsevnen er nedsatt nok og det er en plan for veien videre. Det avgjørende er at det skjer en aktiv avklaring, ikke at du allerede er ferdigbehandlet.

Må jeg være 50 % sykmeldt for å få AAP?

Kravet er at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Det er en bredere vurdering enn graden på en sykmelding, og tar hensyn til helse, kompetanse og muligheter på arbeidsmarkedet.

Kan jeg få AAP hvis jeg aldri har vært i jobb?

Ja, det er mulig. Selv uten tidligere inntekt kan du kvalifisere, og da gjelder en minsteytelse knyttet til grunnbeløpet. For unge med alvorlig sykdom finnes egne regler.

Er det en øvre aldersgrense for AAP?

Ja, AAP har både en nedre og en øvre aldersgrense. Når du nærmer deg den øvre grensen, vurderes andre ordninger som alderspensjon. Sjekk de gjeldende grensene hos NAV.

Hva skjer hvis jeg ikke følger aktivitetsplanen?

Hvis du uten gyldig grunn ikke følger opp planen, kan AAP reduseres eller stanses. Får du problemer med å delta på grunn av helsa, må du melde fra til NAV så planen kan justeres.