Foreldrepenger forklart: rett, lengde og fordeling

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Foreldrepenger er betalingen du får fra NAV når du er hjemme med nyfødt eller nyadoptert barn – basert på inntekten din, opp til et tak, og fordelt mellom foreldrene i en felles periode og egne kvoter.

Når dere får barn, faller lønnen bort i den perioden dere er hjemme. Foreldrepenger er folketrygdens ordning som erstatter denne inntekten, slik at dere kan være sammen med barnet det første året uten å miste levebrødet.

Enkelt forklart: Har du jobbet og tjent penger i minst seks av de siste ti månedene før permisjonen, har du rett på foreldrepenger. Pengene tilsvarer omtrent lønnen din, opp til et tak på 6 ganger grunnbeløpet (6 G). Dere velger om dere vil ha kortere periode med 100 % dekning eller lengre periode med 80 % dekning.

Permisjonstiden deles i tre: en del som er reservert mor (mødrekvote), en del reservert den andre forelderen (fedrekvote/medmorkvote), og en fellesdel dere fordeler fritt. I denne artikkelen går vi gjennom hvem som har rett, hvor lenge permisjonen varer, hvordan kvotene fungerer, og hva som skjer hvis du ikke har opptjent rett. Se også vår oversikt over økonomi når du får barn.

Hvem har rett på foreldrepenger?

For å ha rett på foreldrepenger må du ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti månedene rett før permisjonen starter. Inntekten må tilsvare minst et halvt grunnbeløp på årsbasis. Både arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere kan ha rett, men beregningen varierer litt mellom gruppene.

Begge foreldre kan opptjene rett hver for seg. Hvor mye den enkelte har rett til, og hvordan kvotene fordeles, avhenger av om begge har opptjent rett eller bare én av dere. Har ingen av dere opptjent rett, får mor i stedet engangsstønad – et skattefritt engangsbeløp.

Er du gravid og blir syk eller har en jobb du ikke kan utføre under svangerskapet, kan svangerskapspenger være aktuelt før selve foreldrepengeperioden. Det er en egen ytelse som ikke spiser av foreldrepengene.

Hvor mye får du i foreldrepenger?

Foreldrepengene beregnes ut fra inntekten din, på samme måte som sykepenger. Grunnlaget er normalt gjennomsnittet av de siste månedenes inntekt, omregnet til årsinntekt. Det viktige taket er 6 G: tjener du mer enn dette, regnes bare inntekt opp til 6 G med fra NAV.

Mange arbeidsgivere dekker imidlertid differansen over 6 G i en periode, slik at du beholder full lønn. Sjekk arbeidsavtalen eller tariffavtalen din. Grunnbeløpet (G) justeres hvert år, så det eksakte takbeløpet i kroner endrer seg – du finner gjeldende sats hos NAV.

80 eller 100 prosent dekningsgrad?

Du velger mellom to dekningsgrader. Med 100 % dekningsgrad får du full sats (opp til 6 G), men permisjonen er kortere. Med 80 % dekningsgrad får du 80 % av satsen, men permisjonen varer lengre. Det totale kronebeløpet du får utbetalt blir omtrent det samme – du fordeler bare pengene over kortere eller lengre tid.

Valget handler mest om hvor lenge dere vil være hjemme kontra hvor mye dere trenger hver måned. Vi har en egen, grundig sammenligning i artikkelen foreldrepenger: 80 eller 100 prosent?. Bruk gjerne foreldrepenger-kalkulatoren for å se hva hvert alternativ gir dere.

Hvordan fordeles permisjonen mellom foreldrene?

Når begge foreldre har opptjent rett, deles den samlede permisjonen i tre deler:

• Mødrekvote – en del reservert mor, som må tas av henne.
• Fedrekvote / medmorkvote – en del reservert den andre forelderen.
• Fellesperiode – resten, som dere fordeler fritt mellom dere.

Kvotene er «bruk det eller mist det»: tar ikke den ene forelderen ut sin kvote, faller den som regel bort. I tillegg har mor en del av permisjonen som må tas rundt selve fødselen (uker før og etter termin). Den eksakte fordelingen av uker mellom kvotene og fellesdelen fastsettes i regelverket og kan endres – sjekk gjeldende inndeling hos NAV.

Foreldrene kan også ta permisjon samtidig i deler av perioden, og det finnes ordninger for å ta ut foreldrepenger gradert (kombinere deltidsjobb med permisjon) for å strekke perioden lenger. Dette må avtales med både NAV og arbeidsgiver.

Når og hvordan søker du?

Du søker om foreldrepenger digitalt hos NAV, vanligvis et stykke før permisjonen starter. Far/medmor kan tidligst søke etter fødselen. Det er lurt å være ute i god tid, fordi saksbehandlingstiden hos NAV kan variere. Les også vår generelle guide til hvordan du søker om ytelser fra NAV.

• Avklar dekningsgrad (80 eller 100 %) og fordeling før dere søker
• Sjekk hva arbeidsgiver dekker over 6 G
• Søk i god tid før permisjonen starter
• Far/medmor søker etter fødselen
• Meld fra ved endringer i jobb eller uttak underveis

Gradert uttak og fleksibilitet

Foreldrepengene må ikke tas ut i én sammenhengende periode på full tid. Du kan ta ut graderte foreldrepenger, det vil si kombinere delvis jobb med delvis permisjon. Jobber du for eksempel 50 %, kan du ta ut 50 % foreldrepenger, og dermed strekke perioden over dobbelt så lang tid. Dette gir mange familier verdifull fleksibilitet i overgangen tilbake til arbeidslivet.

Du kan også utsette uttaket og spare deler av permisjonen til senere, for eksempel til barnet er litt eldre, innenfor de fristene regelverket setter. Alt dette må avtales både med NAV og arbeidsgiveren din, og det er lurt å legge en plan tidlig, slik at uttaket passer med barnehagestart og arbeidssituasjon.

Hva med selvstendig næringsdrivende og frilansere?

Også selvstendig næringsdrivende og frilansere kan ha rett på foreldrepenger, så lenge de oppfyller kravet om inntekt i minst seks av de siste ti månedene. Beregningsgrunnlaget er normalt den pensjonsgivende næringsinntekten, og for selvstendige beregnes ofte et gjennomsnitt av de siste årenes inntekt.

For denne gruppen er det ekstra viktig å ha orden på inntektsdokumentasjonen, siden grunnlaget ikke kommer automatisk fra en arbeidsgiver. Har du både lønnsinntekt og næringsinntekt, kan begge telle med i grunnlaget. Er du usikker på hvordan din situasjon vurderes, kan det lønne seg å kontakte NAV før du planlegger permisjonen.

Skatt og samspill med andre ytelser

Foreldrepenger skattlegges som vanlig lønnsinntekt. Du får utbetalt et beløp før skatt, og det trekkes skatt på vanlig måte. Engangsstønad, derimot, er skattefri. Les mer om hvordan trygd og ytelser skattlegges.

Etter foreldrepengeperioden kan andre ordninger bli aktuelle: kontantstøtte hvis barnet ikke har full barnehageplass, og barnetrygd som løper uavhengig av foreldrepenger. Se den samlede oversikten over stønadsordninger for familier.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye får man i foreldrepenger?

Du får et beløp basert på inntekten din, opp til et tak på 6 G. Med 100 % dekningsgrad får du full sats over kortere tid; med 80 % får du 80 % av satsen over lengre tid. Eksakt takbeløp avhenger av grunnbeløpet og oppdateres årlig hos NAV.

Hvor lenge varer foreldrepermisjonen?

Lengden avhenger av om dere velger 100 % eller 80 % dekningsgrad – 80 % gir en lengre periode. Permisjonen deles i mødrekvote, fedre-/medmorkvote og en fellesdel. Gjeldende antall uker finner du hos NAV.

Hva er forskjellen på foreldrepenger og engangsstønad?

Foreldrepenger krever opptjent inntekt og erstatter lønn. Har du ikke opptjent rett, får mor i stedet engangsstønad – et skattefritt engangsbeløp.

Kan begge foreldre ta ut foreldrepenger?

Ja. Når begge har opptjent rett, har hver forelder en reservert kvote, og i tillegg er det en fellesdel dere fordeler fritt.

Kan jeg jobbe deltid og ta ut foreldrepenger?

Ja, du kan ta ut graderte foreldrepenger og kombinere permisjon med deltidsjobb for å strekke perioden lenger. Dette avtales med NAV og arbeidsgiver.