15 sidegigs som gir ekstra inntekt

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

En sidegig er en liten jobb eller virksomhet du gjør ved siden av den vanlige jobben din – og med riktig idé kan den gi alt fra noen hundrelapper til flere tusen kroner ekstra i måneden.

Stadig flere nordmenn skaffer seg en ekstrainntekt på si. For noen handler det om å betale ned gjeld raskere, for andre om å spare til ferie, bygge formue eller rett og slett få litt mer luft i en stram økonomi. Det fine er at terskelen aldri har vært lavere.

Du trenger verken stor startkapital eller spesiell utdanning for å komme i gang. Mange sidegigs bygger på noe du allerede kan eller eier – en bil, en ledig bod, en ferdighet eller bare litt fritid. Det viktigste er å velge noe som passer din situasjon og som du faktisk gidder å holde på med.

I denne guiden får du 15 konkrete ideer, sortert etter hvor mye tid og innsats de krever. Vil du ha det store bildet av hvordan du øker inntekten, kan du også lese vår guide til ekstrainntekt og hvordan du bruker pengene smart til å bygge formue.

Hva er en sidegig – og hva må du tenke på?

En sidegig er enhver inntektskilde utenom hovedjobben. Det kan være alt fra å selge brukte ting til å starte en liten frilansvirksomhet. Før du setter i gang, er det to ting du må ha i bakhodet:

Sjekk også at sidegigen ikke kommer i konflikt med arbeidsavtalen din. Noen arbeidsgivere har regler om biarbeid. Er du i tvil, spør HR.

Sidegigs du kan starte med en gang (lav terskel)

1. Selge brukte ting. Rydd hjemme og selg klær, møbler og elektronikk på bruktmarkeder. Rask vei til noen tusenlapper.
2. Pante og rydde. Beskjedent, men nesten gratis penger som kan gå rett på bufferkontoen.
3. Delta i undersøkelser og brukertester. Små beløp per oppdrag, men krever ingen forkunnskaper.
4. Hund- og kattepass. Perfekt for dyreglade. Etterspørselen er stor i ferier.
5. Handle og levere varer. Mange apper formidler småjobber med levering og ærend.

Sidegigs basert på ferdigheter (middels terskel)

6. Frilans skriving eller oversettelse. Kan du skrive godt, finnes det oppdrag for bedrifter og nettsteder.
7. Grafisk design og foto. Logoer, sosiale medier, portrettfotografering.
8. Privatundervisning. Leksehjelp i matte, språk eller musikk er alltid etterspurt.
9. Webutvikling og IT-hjelp. Bygge nettsider eller fikse PC-er for naboer og småbedrifter.
10. Regnskap og administrasjon. Mange småbedrifter trenger hjelp med fakturering og papirarbeid.

Sidegigs som utnytter det du eier (passiv inntekt)

11. Leie ut et rom eller en hybel. Faste leieinntekter kan utgjøre mye. Husk reglene for skatt på utleie.
12. Leie ut bod, garasje eller parkeringsplass. Lite arbeid, jevn inntekt.
13. Leie ut bilen, henger eller verktøy. Ting som ellers står ubrukt kan tjene penger.
14. Korttidsutleie i ferier. Leie ut boligen mens du selv er bortreist.
15. Selge digitale produkter. Maler, e-bøker eller bilder som selges om og om igjen.

Vurderer du å satse på utleie i større skala, kan det på sikt utvikle seg til en investering i utleiebolig – men det krever mer kapital og innsats.

Hvor mye kan en sidegig gi?

Tallene er veiledende eksempler og varierer mye med innsats og marked.

Slik bruker du ekstrainntekten smart

En sidegig gir bare mening hvis pengene faktisk gjør en forskjell. Det smarteste er å øremerke dem til et konkret mål før de blandes inn i den vanlige økonomien. Noen gode formål:

• Bygge en bufferkonto på tre månedslønner
• Nedbetale dyr gjeld raskere – se snøball- og skredmetoden
• Spare fast i indeksfond for langsiktig vekst
• Spare til ferie eller andre konkrete mål

Bruk gjerne en sparekalkulator for å se hvor mye en fast ekstrainntekt blir til over tid. Selv 1 500 kroner i måneden ekstra kan utgjøre en formue med renters rente.

Slik velger du riktig sidegig for deg

Med så mange muligheter kan det være vanskelig å vite hvor du skal begynne. Et godt utgangspunkt er å se på tre ting: hvor mye tid du har, hva du allerede kan, og hva du faktisk har lyst til. En sidegig du gruer deg til, blir sjelden langvarig.

• Lite tid? Velg passiv inntekt som utleie av bod, parkering eller eiendeler.
• En ferdighet du kan tjene på? Frilans, undervisning eller design gir best betaling per time.
• Vil du bare komme raskt i gang? Selg brukte ting og ta småjobber via apper.
• Tenker du langsiktig? Digitale produkter og utleie kan bygges opp til noe varig.

Unngå de vanligste sidegig-fellene

Mange starter med stor entusiasme, men går i en av de samme fellene. Vær på vakt mot disse:

1. Du undervurderer tiden. Mange sidegigs tar mer tid enn du tror, og timebetalingen blir lav.
2. Du glemmer kostnadene. Drivstoff, utstyr og gebyrer spiser av fortjenesten.
3. Du bruker opp inntekten med en gang. Da forsvinner hele poenget med ekstrainntekten.
4. Du ignorerer skatten og får en ubehagelig overraskelse ved skatteoppgjøret.

Husk skatten på sidegig-inntekten

Det er lett å glemme skatten når pengene tikker inn, men du er selv ansvarlig for å oppgi inntekten. Tjener du fast og i et visst omfang, regnes det som næring, og da gjelder egne regler for skatt for selvstendig næringsdrivende. Mindre, leilighetsvis inntekt føres som annen inntekt i skattemeldingen. Er du usikker, sjekk grensene hos Skatteetaten eller bruk vår skattekalkulator.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg betale skatt av en sidegig?

Ja, som hovedregel er all inntekt skattepliktig. Mindre, tilfeldig inntekt føres som annen inntekt i skattemeldingen. Driver du fast og i et visst omfang, kan det regnes som næringsvirksomhet med egne regler.

Når må jeg registrere enkeltpersonforetak?

Hvis aktiviteten er av et visst omfang, varighet og har som mål å gå med overskudd, regnes det som næring, og du bør registrere enkeltpersonforetak. Sporadisk salg av egne brukte ting krever normalt ikke dette.

Hvilken sidegig gir raskest penger?

Å selge brukte ting og ta småjobber gir penger raskest, men i mindre skala. Ferdighetsbaserte sidegigs som frilans og undervisning tar lengre tid å bygge opp, men gir høyere timebetaling.

Kan jeg ha en sidegig ved siden av fast jobb?

Som regel ja, men sjekk arbeidsavtalen din – noen arbeidsgivere har regler om biarbeid, særlig hvis det kan konkurrere med arbeidsgiveren. Spør HR hvis du er usikker.