Sparing

Spare til oppussing – unngå dyrt lån til prosjektet

Unngå dyrt lån til oppussingen.

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Sparer du opp til oppussingen i stedet for å låne, slipper du renter og gebyrer – og du unngår å bli sittende med dyr gjeld lenge etter at malingen har tørket.

Oppussing koster nesten alltid mer enn man tror, og mange ender med å finansiere prosjektet med dyre lån. Men en oppussing trenger ikke bli en gjeldsfelle. Med en enkel spareplan kan du betale for badet, kjøkkenet eller terrassen med egne penger.

Det enkleste er å tenke på oppussingssparingen som en fast månedlig regning du betaler til deg selv. Vet du omtrent hva prosjektet koster og når det skal i gang, kan du regne ut nøyaktig hvor mye du må sette av hver måned. Da vokser potten jevnt og trutt.

I denne guiden ser vi på hva oppussing koster, hvordan du lager et realistisk budsjett, hvor mye du bør spare i måneden, og når det likevel kan være fornuftig å låne deler av summen. Er du helt i startgropen, kan det lønne seg å begynne med vår guide til hvordan du kommer i gang med sparing.

Kort oppsummert

Hvorfor spare?
Unngå renter og gebyrer – oppussingen blir billigere totalt
Hva koster det?
Bad fra ~150 000 kr, kjøkken fra ~100 000 kr
Hvor mye spare?
Mål delt på antall måneder fram til prosjektet
Hvor?
Egen høyrentekonto uten bindingstid

Hvorfor lønner det seg å spare framfor å låne?

Et lån til oppussing ser ofte rimelig ut, men den effektive renten avgjør hva det faktisk koster. Tar du opp et forbrukslån på 200 000 kroner over fem år med 12 prosent rente, betaler du rundt 70 000 kroner i renter alene. Det er nesten et helt nytt bad i ekstra kostnad.

Når du sparer opp pengene selv, snur du regnestykket. I stedet for å betale renter til banken, får du renter på sparepengene. Du betaler bare det oppussingen faktisk koster – ikke en krone mer.

I tillegg står du friere. Med penger på konto kan du velge tidspunkt, forhandle med håndverkere og slippe stresset med en nedbetaling som henger over deg i flere år. Vil du forstå avveiningen, ser vi nærmere på spare eller nedbetale gjeld i en egen guide.

Hva koster oppussing egentlig?

Kostnaden varierer enormt med hva du skal gjøre, og om du gjør jobben selv eller leier inn håndverkere. Bad og kjøkken er de dyreste rommene, fordi de krever rørlegger, elektriker og fagfolk med ansvarsrett. Her er noen typiske prislapper:

ProsjektTypisk kostnad med håndverker
Nytt bad (komplett)150 000–350 000 kr
Nytt kjøkken (komplett)100 000–300 000 kr
Male og legge gulv (per rom)20 000–60 000 kr
Nye vinduer (per stk.)8 000–20 000 kr
Terrasse50 000–200 000 kr

Gjør du mye selv, kan du kutte arbeidskostnaden kraftig – men husk at bad og elektrisk arbeid må utføres av godkjente fagfolk. Velger du oppgraderinger som gir mest igjen for pengene, kan oppussingen også løfte verdien på boligen. Les mer om oppussing som øker boligverdien mest.

Pass på: Regn alltid med 15–20 prosent ekstra til uforutsette utgifter. Bak gamle fliser og vegger gjemmer det seg ofte råte, fukt eller utdaterte rør som må fikses underveis.

Lag oppussingsbudsjettet først

Det vanligste feilgrepet er å starte rivingen før budsjettet er klart. Da vokser kostnadene bit for bit. Snu på det: bestem totalrammen først, og fordel deretter beløpet på materialer, håndverkere og en buffer for det uforutsette.

Sett opp budsjettet i et regneark eller bruk en ferdig budsjettmal. Tankegangen er den samme som når du lager et budsjett som holder: oversikt først, beslutninger etterpå. Hent inn flere tilbud fra håndverkere, så vet du hva markedsprisen faktisk er før du setter målet.

Hvor mye bør du spare hver måned?

Regnestykket er enkelt: del totalbeløpet på antall måneder fram til prosjektet starter. Skal du bruke 200 000 kroner og har to år å spare på, blir det rundt 8 300 kroner i måneden.

OppussingsbudsjettSpare på 2 årSpare på 4 år
100 000 kr~4 200 kr/mnd~2 100 kr/mnd
200 000 kr~8 300 kr/mnd~4 200 kr/mnd
350 000 kr~14 600 kr/mnd~7 300 kr/mnd

Tallene er uten renter for enkelhets skyld. Står pengene på en høyrentekonto, legger renten litt på toppen. Bruk gjerne sparekalkulatoren for å se hvor mye du må sette av for å nå målet til riktig tid.

Hvor bør oppussingspengene stå?

Svaret avhenger av tidshorisonten. Tommelfingerregelen er at jo nærmere prosjektet er, desto tryggere bør pengene plasseres.

Skal du pusse opp innen 1–2 år

Er prosjektet 4–5 år fram

  • Et bredt indeksfond kan gi høyere avkastning
  • Men verdien kan svinge på kort sikt
  • Flytt over til konto det siste året før oppstart

Skal du pusse opp neste år, hører pengene ikke hjemme i aksjer eller fond – da risikerer du at potten har falt i verdi akkurat når regningene kommer. Opprett gjerne en egen oppussingskonto, atskilt fra både lønnskonto og bufferkontoen din.

Slik kommer du raskere i mål

Disiplin er nøkkelen, men noen grep gjør det enklere å nå målet.

1. Sett opp fast trekk på lønningsdagen

Automatisk overføring samme dag du får lønn er det enkleste trikset i boka. Da «betaler du deg selv først» og lærer raskt å klare deg på resten. Les mer om fast månedlig sparing.

2. Bruk feriepenger, bonus og skattepenger

Engangsbeløp gir oppussingssparingen et solid hopp. Bestemmer du på forhånd at halve feriepengene går rett på oppussingskontoen, merker du det knapt.

3. Frigjør penger i budsjettet

Finner du ikke rom til sparingen? Se på de faste utgiftene. Mange sparer flere hundre kroner i måneden bare ved å bytte forsikring eller strømleverandør. Flere tips finner du i guiden om å kutte i faste utgifter.

Tips: Del prosjektet i etapper. Pusser du opp ett rom om gangen i takt med sparingen, slipper du å låne – og du sprer både kostnaden og rotet over tid.

Når kan det likevel lønne seg å låne?

Noen ganger er det fornuftig å finansiere deler av oppussingen, men da bør du velge riktig type lån. Et forbrukslån uten sikkerhet er dyrt og bør unngås. Eier du bolig med ledig sikkerhet, er et rammelån eller fleksilån langt rimeligere, fordi renten følger boliglånsnivå.

En vanlig modell er å spare opp mesteparten selv og bare låne en liten rest med sikkerhet i boligen. Da blir rentekostnaden lav. Skal du oppgradere til en mer energieffektiv bolig, kan du i noen tilfeller få et grønt boliglån med ekstra lav rente. Oppussing kan dessuten gi rentefradrag på lånet, men aldri på sparing – nok en grunn til å regne nøye.

Ofte stilte spørsmål om å spare til oppussing

Hvor mye bør jeg ha i buffer til uforutsette kostnader?

Sett av minst 15 prosent av budsjettet til det uventede, gjerne 20 prosent ved eldre boliger. Bad og kjøkken byr ofte på overraskelser bak veggene som koster ekstra. En romslig buffer hindrer at du må låne på slutten.

Bør jeg spare i fond til oppussing?

Bare hvis prosjektet ligger flere år fram i tid. Da kan et indeksfond gi høyere avkastning enn en sparekonto. Men flytt pengene til en trygg konto det siste året, så du ikke risikerer et verdifall rett før oppstart.

Lønner oppussing seg som investering?

Noen oppgraderinger gir mer igjen enn andre. Bad og kjøkken løfter ofte boligverdien mest, mens svært personlige valg gir mindre tilbake ved salg. Les vår guide til oppussing som øker boligverdien mest før du prioriterer.

Kan jeg bruke BSU-pengene mine til oppussing?

BSU er ment for kjøp av bolig, ikke oppussing av en bolig du allerede eier på vanlige vilkår. Brukes pengene til noe annet enn formålet, må du betale tilbake skattefordelen. Les mer om reglene i guiden om BSU – boligsparing for ungdom.

Bør jeg spare til oppussing eller nedbetale boliglånet?

Har du dyr forbruksgjeld, bør den prioriteres først. Mellom oppussingssparing og ekstra avdrag på boliglånet handler det om hva som haster mest – et bad som lekker bør fikses, mens kosmetisk oppussing kan vente. Vi går gjennom avveiningen i artikkelen om å spare eller nedbetale gjeld.

Kilder og videre lesing

Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.