Slik kommer du i gang med sparing selv om du har lite penger

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Du trenger ikke mye penger for å begynne å spare – du trenger bare å begynne.

Den vanligste myten om sparing er at det ikke nytter før du tjener godt. Sannheten er det motsatte: det viktigste er ikke hvor mye du sparer, men at du kommer i gang og holder ut. Selv 200–300 kroner i måneden bygger en god vane og blir til penger over tid.

Hemmeligheten bak vellykket sparing er ikke jernvilje, men gode systemer. Når du automatiserer sparingen, skjer den av seg selv – før du rekker å bruke pengene på noe annet. Da slipper du å «huske» å spare hver måned.

I denne guiden får du en enkel oppskrift: start smått, sett opp fast trekk, frigjør litt penger ved å kutte utgifter, og la alt gå på autopilot. Vil du vite nøyaktig hvor mye du bør sikte mot etter hvert, kan du lese om hvor mye du bør ha spart, men ikke la målene skremme deg fra å starte i dag.

Steg 1: Start smått – det viktigste er å begynne

Mange venter med å spare til de «har råd». Problemet er at den dagen sjelden kommer av seg selv – utgiftene har en tendens til å fylle opp inntekten. Løsningen er å snu det på hodet: spar litt med en gang, og lev på resten.

Begynn med et beløp du nesten ikke merker. For noen er det 200 kroner, for andre 1 000. Det viktigste i starten er ikke summen, men å etablere vanen og se at kontoen vokser. Etter hvert som du blir komfortabel, kan du øke beløpet.

Steg 2: Sett opp et fast trekk på lønningsdagen

Det enkeltgrepet som hjelper folk mest, er å «betale seg selv først». Det betyr at du flytter penger til sparekonto med en gang lønnen kommer, ikke det som tilfeldigvis er igjen ved månedens slutt.

Sett opp en automatisk overføring i nettbanken fra lønnskonto til en egen sparekonto, gjerne datert til dagen etter lønning. Når pengene forsvinner med en gang, tilpasser du forbruket ditt automatisk til det som er igjen. Dette er kjernen i fast månedlig sparing, og det fjerner behovet for viljestyrke.

Steg 3: Frigjør penger ved å kutte litt

Føler du at det ikke finnes en eneste krone å avse? Da er det på tide å se på pengene som forsvinner uten at du tenker over det. De fleste finner et par hundrelapper, ofte mer, uten å gi avkall på noe viktig.

Faste utgifter gir mest

Det som monner mest er de faste utgiftene, fordi du kutter dem én gang og sparer hver måned etterpå:

• Sjekk om du betaler for strømmetjenester og abonnementer du ikke bruker.
• Be om bedre rente på lån, eller refinansier dyr gjeld.
• Bytt forsikring eller strømleverandør – sammenlign priser én gang i året.
• Se på mobil- og bredbåndsabonnement.

Flere konkrete tips finner du i guiden om å lage et budsjett, som også gir deg full oversikt over hvor pengene faktisk tar veien.

Hverdagsutgifter monner også

Matbudsjett, take-away og impulskjøp er ofte store poster. Du trenger ikke kutte alt, men små justeringer – som å handle med liste eller ta med matpakke – frigjør penger du kan spare i stedet.

Steg 4: Automatiser alt

Når sparingen skjer automatisk, blir den vanskelig å la være. Sett opp det faste trekket, og la det stå. Da slipper du å ta en beslutning hver måned – og beslutninger er ofte der det glipper.

Et lurt grep er å øke sparebeløpet hver gang du får lønnsøkning. Da merker du det ikke, fordi du aldri har vendt deg til de ekstra pengene. På den måten vokser sparingen i takt med inntekten.

Hvor bør pengene stå når du begynner?

I starten bør sparingen gå til en buffer på en trygg, lett tilgjengelig høyrentekonto. En buffer for uforutsette utgifter er fundamentet i god økonomi, og bør være på plass før du investerer. Les hvor mye du bør sikte mot i guiden om bufferkonto.

Når bufferen er på plass, kan penger du ikke trenger på flere år flyttes til langsiktig sparing med høyere forventet avkastning, for eksempel indeksfond. Men ett steg av gangen – først vanen, så bufferen, så investering.

Hvor mye bør jeg spare i måneden som nybegynner?

Det finnes ingen magisk prosent som passer alle. En vanlig anbefaling er å sikte mot 10–15 prosent av inntekten over tid, men som nybegynner er det viktigere å komme i gang enn å treffe et tall perfekt. Begynn med et beløp du knapt merker, og la det vokse i takt med inntekten.

Et godt triks er å øke sparebeløpet hver gang du får lønnsøkning eller blir kvitt en utgift. Da venner du deg aldri til de ekstra pengene, og sparingen vokser uten at det gjør vondt. Vil du sette tall på det, kan du teste ulike beløp i sparekalkulatoren og se hvor stor forskjell selv små økninger gjør over tid. Les også egne tips i guiden om hvor mye du bør spare i måneden.

Vanlige feil nybegynnere gjør med sparing

De fleste som strever med å spare, gjør de samme feilene. Heldigvis er de enkle å unngå når du først er klar over dem:

• Venter på «riktig tidspunkt». Det kommer sjelden av seg selv. Start i dag med det du har.
• Sparer det som blir igjen. Da blir det som regel ingenting. Betal deg selv først ved å sette opp et fast trekk.
• Setter for ambisiøse mål. Et beløp du må kutte etter to måneder, bygger ingen vane. Start lavt.
• Bygger dyr gjeld samtidig. Har du forbrukslån eller kredittkortgjeld, bør den som regel prioriteres – se spare eller nedbetale gjeld.
• Lar pengene stå rentefritt. Bruk en egen sparekonto med god rente, ikke brukskontoen.

En morsom måte å holde motivasjonen oppe på er å gjøre sparingen til en lek. Prøv en av variantene i guiden om spareutfordringer, eller sett deg et lite, konkret delmål du kan feire når du når det.

Hva skjer med pengene over tid?

Grunnen til at det lønner seg å begynne tidlig, er renters rente – at avkastningen din selv begynner å gi avkastning. De første årene merker du den knapt, men over et tiår eller to blir snøballeffekten stor. Det er derfor en som starter smått tidlig, ofte ender opp med mer enn en som starter stort sent.

Når vanen sitter og bufferen er på plass, er neste naturlige steg å la de langsiktige pengene jobbe i markedet. For de fleste er brede, billige indeksfond det enkleste valget. Men husk rekkefølgen: først vanen, så bufferen, så investeringen – ikke alt på én gang.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lite kan jeg starte med?

Så lite du vil. Mange banker lar deg starte spareavtaler fra noen hundre kroner i måneden, og noen fra så lite som 100 kroner. Det viktigste er å komme i gang og bygge vanen.

Bør jeg spare eller betale ned gjeld først?

Sikre en liten startbuffer, nedbetal deretter dyr gjeld som forbrukslån og kredittkort, og bygg så videre på sparingen. Det er som regel den mest lønnsomme rekkefølgen.

Hvor bør jeg ha sparepengene?

Begynn med en høyrentekonto for bufferen. Penger du ikke trenger på lang sikt kan etter hvert plasseres i fond for høyere forventet avkastning.

Hva om jeg må bruke av sparepengene?

Det er greit – bufferen er nettopp til for uforutsette utgifter. Fyll den bare opp igjen etterpå, og fortsett det faste trekket.

Hvor mye bør jeg spare i måneden som nybegynner?

Start med et beløp du knapt merker, og øk det gradvis. Mange sikter mot 10–15 prosent av inntekten over tid, men det viktigste i begynnelsen er å etablere vanen.

Bør jeg begynne med sparekonto eller fond?

Begynn med en buffer på en trygg høyrentekonto. Når den er på plass, kan penger du ikke trenger på flere år flyttes til fond for høyere forventet avkastning.