Eiendomsskatt i Norge forklart

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Eiendomsskatt er en kommunal skatt på fast eiendom som boliger, hytter og næringsbygg. Den er frivillig for kommunene – noen krever den inn, andre gjør det ikke – og størrelsen varierer derfor fra sted til sted.

Det viktigste å forstå er at eiendomsskatten bestemmes av kommunen din, ikke av staten. Bor du i en kommune som har innført eiendomsskatt, betaler du en årlig sum basert på hva eiendommen er verdsatt til. Bor du i en kommune uten eiendomsskatt, betaler du ingenting.

Skatten regnes ut fra et takstgrunnlag (en verdi satt på eiendommen) ganget med en sats kommunen bestemmer. Mange kommuner gir også et bunnfradrag som trekkes fra før skatten regnes, slik at vanlige boliger får lavere eller ingen skatt.

Eiendomsskatt er en helt egen skatt, atskilt fra formuesskatt på bolig og fra dokumentavgiften du betaler når du kjøper bolig. Det er lett å blande disse sammen – under forklarer vi forskjellene.

Hvem må betale eiendomsskatt?

Du betaler eiendomsskatt hvis eiendommen din ligger i en kommune som har innført den, og eiendommen omfattes av kommunens vedtak. Det er eieren av eiendommen som er ansvarlig for skatten. Skatten følger eiendommen, ikke inntekten din – den betales uavhengig av hva du tjener.

En del kommuner har eiendomsskatt bare på enkelte typer eiendom, for eksempel næringseiendom og verk og bruk, mens andre har det på alle boliger og fritidsboliger. Hva som gjelder akkurat der du bor, finner du i kommunens vedtak.

Hvordan beregnes eiendomsskatten?

Eiendomsskatten regnes ut i to trinn:

1. Takstgrunnlaget: Eiendommen får en verdi. Mange kommuner bruker boligverdien (formuesverdien) Skatteetaten beregner, andre gjennomfører egen taksering.
2. Satsen (promillen): En sats, oppgitt i promille, ganges med grunnlaget. Loven setter en øvre grense for hvor høy satsen kan være.

Mange kommuner trekker først fra et bunnfradrag og en eventuell reduksjonsfaktor, slik at bare en del av verdien beskattes. Resultatet er det årlige beløpet du betaler, ofte fordelt på flere terminer.

Eiendomsskatt vs. formuesskatt på bolig

Dette er to forskjellige skatter som begge handler om bolig, men de fungerer ulikt:

Les mer om den andre i formuesskatt på bolig og eiendom og den generelle formuesskatten.

Hva er bunnfradrag og reduksjonsfaktor?

For å skåne vanlige boligeiere bruker mange kommuner et bunnfradrag: et fast kronebeløp som trekkes fra takstgrunnlaget før skatten regnes. I tillegg er det en lovbestemt reduksjonsfaktor som gjør at bare en andel av boligverdien legges til grunn. Disse to mekanismene gjør at mange eneboliger og leiligheter får moderat eller ingen eiendomsskatt, mens dyrere eiendommer betaler mer.

Kan jeg klage på eiendomsskatten?

Ja. Mener du at taksten på eiendommen din er feil, eller at skatten er beregnet feil, kan du klage til kommunen innen en bestemt frist etter at skattelistene er lagt ut. Vanlige grunner til å klage er at boligens areal eller standard er feil registrert, eller at formuesverdien som ligger til grunn er for høy. Sjekk alltid at faktagrunnlaget om boligen din stemmer.

• Kontroller takst, areal og standard i kommunens grunnlag
• Sammenlign med formuesverdien hos Skatteetaten
• Send skriftlig klage til kommunen innen fristen
• Legg ved dokumentasjon hvis du mener verdien er feil

Eiendomsskatt og økonomien din

Eiendomsskatt er en fast, årlig kostnad som hører med i regnestykket når du vurderer hvor du vil bo. Den kommer i tillegg til kommunale avgifter, forsikring og vedlikehold. Skal du kjøpe bolig, er det lurt å sjekke om kommunen har eiendomsskatt og hvor høy den er. Få oversikten over alle løpende boligutgifter i hva koster det å bo, og om engangskostnadene i dokumentavgift.

Vurderer du eiendom som investering, påvirker eiendomsskatten avkastningen. Se investere i utleiebolig og eiendom som investering for det større bildet.

Hvordan betales eiendomsskatten?

Kommunen sender ut faktura for eiendomsskatten, ofte sammen med de kommunale avgiftene (vann, avløp, renovasjon) og fordelt på flere terminer i året. Du betaler altså ikke alt på én gang. Beløpet og terminene står på fakturaen, og mange kommuner viser også eiendomsskattelisten offentlig.

Ofte stilte spørsmål

Har alle kommuner eiendomsskatt?

Nei. Eiendomsskatt er frivillig for kommunene. Noen har den på alle boliger, andre bare på næringseiendom, og noen har den ikke i det hele tatt.

Hvordan beregnes eiendomsskatten?

Et takstgrunnlag (ofte boligens formuesverdi) ganges med en sats i promille. Mange kommuner trekker først fra et bunnfradrag og bruker en reduksjonsfaktor.

Er eiendomsskatt og formuesskatt det samme?

Nei. Eiendomsskatt er en kommunal skatt på selve eiendommen, mens formuesskatt er en statlig/kommunal skatt på samlet nettoformue over et fribeløp.

Kan jeg klage på eiendomsskatten?

Ja. Du kan klage til kommunen innen fristen hvis du mener taksten eller beregningen er feil. Kontroller at areal, standard og verdigrunnlag stemmer.

Må jeg betale eiendomsskatt på hytta?

Det avhenger av kommunen der hytta ligger. Mange kommuner med eiendomsskatt omfatter også fritidsboliger, men ikke alle. Sjekk kommunens vedtak.

Hvor mye kan eiendomsskatten være?

Loven setter et tak på satsen, og kommunen velger innenfor dette. Med bunnfradrag og reduksjonsfaktor blir skatten på vanlige boliger ofte moderat. Sjekk kommunens egne tall.