Et nytt bad koster typisk 200 000–400 000 kroner, og et nytt kjøkken 100 000–300 000 kroner – men sluttsummen avhenger helt av størrelse, standard og hvor mye du gjør selv.
Oppussing er et av de største prosjektene de fleste husholdninger setter i gang med, og prisene spriker enormt. To bad på samme størrelse kan koste 150 000 kroner og 450 000 kroner, avhengig av hvilke fliser, hvilken innredning og hvilken håndverker du velger. Derfor er det vanskelig å gi ett tall – men du kan likevel lage et realistisk overslag før du starter.
Det enkleste er å tenke på oppussing i tre deler: materialer (fliser, innredning, hvitevarer), arbeid (rørlegger, elektriker, snekker, flislegger) og det uforutsette. Den siste posten er den folk glemmer – og den som oftest sprenger budsjettet. På et bad må du nesten alltid regne med at noe dukker opp når veggene åpnes.
I denne guiden går vi gjennom hva bad og kjøkken faktisk koster i 2026, hva som driver prisen opp og ned, hvordan du lager et budsjett som holder, og hvilke måter du kan finansiere oppussingen på. Vi ser også på hva som lønner seg å gjøre selv – og hva du bør overlate til fagfolk.
Pass på: På bad er det krav om at våtromsarbeid utføres fagmessig. Gjør du membran og røropplegg feil, kan du miste forsikringsdekning ved en eventuell vannskade – og verdien faller ved salg.
Innhold
Hva koster oppussing av bad?
Bad er det dyreste rommet å pusse opp per kvadratmeter, fordi det krever rørlegger, elektriker, membran, fliser og ofte bygningsmessige endringer. Et komplett, totalrenovert bad fra topp til bunn ligger som regel et sted mellom 200 000 og 400 000 kroner for et vanlig bad på 4–6 kvadratmeter.
| Type baderomsprosjekt | Omtrentlig pris |
|---|---|
| Enkel oppgradering (overflater, ny innredning) | 80 000–150 000 kr |
| Totalrenovering, lite bad (4–5 m²) | 200 000–300 000 kr |
| Totalrenovering, større bad eller høy standard | 300 000–450 000 kr |
| Nytt bad der det ikke fantes før | fra 250 000 kr og oppover |
Veiledende priser for 2026 inkludert materialer og arbeid. Prisene varierer mye mellom by og distrikt og mellom håndverkere.
En tommelfingerregel som ofte brukes i bransjen er 30 000–50 000 kroner per kvadratmeter for et totalrenovert bad med god standard. Mye av kostnaden er fast uansett størrelse – rørlegger og membran koster nesten like mye på et lite som på et litt større bad – så prisen per kvadratmeter faller noe på store bad.
Hva koster nytt kjøkken?
Kjøkken har et bredere prisspenn enn bad, fordi du i stor grad styrer kostnaden selv gjennom valg av innredning. Et rimelig flatpakket kjøkken fra et lavpriskjede kan koste under 50 000 kroner i materialer, mens et skreddersydd kjøkken med steinbenk og integrerte hvitevarer fort passerer 200 000 kroner bare i innredning.
Typiske kjøkkenkostnader
- Innredning (skap, fronter, benkeplate)
- 40 000–200 000 kr
- Hvitevarer
- 20 000–60 000 kr
- Montering og snekkerarbeid
- 15 000–50 000 kr
- Rørlegger og elektriker
- 15 000–40 000 kr
- Totalt, vanlig kjøkken
- 100 000–300 000 kr
Flytter du på vask, oppvaskmaskin eller komfyr, øker kostnaden raskt fordi rør og strøm må legges om. Beholder du planløsningen og bare bytter innredning, blir prosjektet langt billigere. Et kjøkken som øker boligverdien handler ofte mer om en gjennomtenkt, tidløs løsning enn om dyre materialer – les mer om oppussing som øker boligverdien mest.
Hva driver prisen opp og ned?
Når to prosjekter får så ulik pris, skyldes det noen få store faktorer:
- Standard på materialer. Fliser, benkeplater og innredning finnes i alle prisklasser. Her ligger det største sparepotensialet uten at det går ut over funksjonen.
- Hvor mye som flyttes. Endrer du planløsning, flytter rør eller fjerner vegger, stiger arbeidskostnaden kraftig.
- Tilstanden i utgangspunktet. Råte, gamle rør eller skjevt gulv som må rettes opp, koster ekstra og oppdages ofte underveis.
- Håndverkerpriser i ditt område. Timeprisene er høyere i de store byene enn i distriktene.
- Hvor mye du gjør selv. Egeninnsats på riving, maling og montering kan kutte titusener.
Slik lager du et oppussingsbudsjett som holder
Et godt oppussingsbudsjett starter med å hente inn flere tilbud og legge på en solid buffer. Slik går du frem:
- Hent inn minst tre skriftlige tilbud fra ulike håndverkere, og be om at alt arbeid spesifiseres.
- Sett opp en detaljert liste over materialer med faktiske priser, ikke anslag.
- Legg på en buffer på 15–20 prosent til uforutsette utgifter – på bad gjerne mer.
- Skill mellom «må ha» og «fint å ha», så du vet hvor du kan kutte hvis det blir dyrere.
- Bruk en budsjettkalkulator til å se hvordan utgiften påvirker månedsøkonomien.
Skal du finansiere med lån, bør du regne på den månedlige kostnaden før du bestemmer deg. En lånekalkulator viser hva ulike lånebeløp og renter betyr for terminbeløpet. Husk også at oppussing tar tid – sett av rom i budsjettet for at prosjektet kan vare lenger enn planlagt.
Slik finansierer du oppussingen
De færreste har flere hundre tusen kroner liggende. Heldigvis finnes det flere måter å finansiere oppussing på, med svært ulik pris:
Rimeligst
- Egen oppsparing – ingen rentekostnad. Se hvordan du sparer til oppussing.
- Utvidelse av boliglånet eller bruk av rammelån og fleksilån med pant i bolig.
- Grønt boliglån og Enova-støtte ved energitiltak.
Dyrere
- Forbrukslån uten sikkerhet – langt høyere rente. Se egen guide om lån til oppussing.
- Kredittkort – bør bare brukes til mindre beløp du betaler raskt.
- Handle på avbetaling hos leverandør – les om handle på avbetaling før du sier ja.
For større prosjekter er det nesten alltid billigst å utvide boliglånet, fordi renten er lav når banken har pant i boligen. Snakk med banken om hvor mye du kan låne, og husk at en oppussing som øker boligverdien kan forsvare en høyere belåning. Skal du bygge ut eller gjøre store endringer, kan også byggelån være aktuelt.
Hva kan du gjøre selv – og hva må fagfolk gjøre?
Egeninnsats er den enkleste måten å kutte kostnader på, men ikke alt kan eller bør gjøres selv.
Dette kan du ofte gjøre selv: riving og rydding, maling, montering av kjøkkeninnredning, legging av enkelt gulv, og enklere snekkerarbeid. Dette er arbeid som tar tid, men ikke krever sertifisering.
Dette må fagfolk gjøre: alt røropplegg og elektrisk arbeid skal utføres av autoriserte fagfolk. På bad skal membran og våtromsarbeid gjøres fagmessig av hensyn til både forsikring og fremtidig salg. Spar heller på materialvalg enn på fagarbeidet som beskytter boligen mot vannskade.
Tips: Noen oppussingstiltak gir rett på skattefradrag og støtte, særlig energitiltak gjennom Enova. Sjekk dette før du starter – det kan utgjøre flere titusen kroner.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye koster det å pusse opp et lite bad?
Et lite bad på 4–5 kvadratmeter som totalrenoveres koster typisk 200 000–300 000 kroner i 2026, inkludert rørlegger, elektriker, membran, fliser og innredning. Mye av kostnaden er fast uansett størrelse, så små bad blir relativt dyre per kvadratmeter.
Lønner det seg å pusse opp før salg?
Det kommer an på prosjektet. Kosmetisk oppussing som maling og enkel oppgradering gir ofte god avkastning, mens dyre totalrenoveringer sjelden tjenes helt inn igjen. Les mer i guiden om oppussing som øker boligverdien mest før du bestemmer deg.
Hvor stor buffer bør jeg ha i oppussingsbudsjettet?
Regn med 15–20 prosent ekstra til uforutsette utgifter, og gjerne mer på bad der skjulte skader ofte dukker opp når veggene åpnes. Det er nesten regelen, ikke unntaket, at noe uventet kommer underveis.
Er det billigst med forbrukslån eller å utvide boliglånet?
Å utvide boliglånet er nesten alltid billigst, fordi renten er lav når banken har pant i boligen. Forbrukslån uten sikkerhet har vesentlig høyere rente og bør unngås på store oppussingsprosjekter. Se forskjellen i guiden om lån til oppussing.
Hvor mye sparer jeg på å gjøre arbeid selv?
Riving, maling og montering kan kutte titusener av kroner siden arbeidskostnaden er en stor del av regningen. Men rør, strøm og våtromsarbeid må overlates til fagfolk – både for sikkerhet og for å beholde forsikringsdekning og verdi.
Kilder og videre lesing
- Forbrukerrådet – råd om håndverkertjenester, tilbud og kontrakt
- Enova – støtteordninger for energitiltak i bolig
- Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) – krav til våtrom og fagmessig utførelse
- Norges Eiendomsmeglerforbund – hvilke oppussingstiltak som påvirker boligverdien
- Mestergruppen og bransjeaktører – veiledende prisanslag for bad og kjøkken
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.