Har du varig nedsatt funksjon som gjør at du trenger bil for å komme deg på jobb, til skole eller for å fungere i hverdagen, kan du søke bilstønad fra NAV – og grunnstønad som dekker noen av driftsutgiftene.
Bilstønad er en støtteordning fra folketrygden for personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har et reelt behov for egen bil. Tanken bak ordningen er enkel: når kollektivtransport eller vanlig bil ikke fungerer, skal du likevel kunne være aktiv, jobbe og delta i samfunnet.
Enkelt forklart deler NAV bilstønaden i to. Den ene typen gjelder vanlige personbiler (kalt gruppe 1), der du får et rente- og avdragsfritt lån eller tilskudd til å kjøpe bil. Den andre typen gjelder spesialtilpassede kassebiler (gruppe 2), for eksempel når du trenger plass til rullestol. I tillegg finnes det egne tilskudd til ombygging og tilpasning av bilen.
Selve kjøringen koster også penger – drivstoff, forsikring, vedlikehold. Her kommer grunnstønad inn: den er en egen ytelse som skal dekke ekstra løpende utgifter du har på grunn av funksjonsnedsettelsen, blant annet driftsutgifter til bil. I denne artikkelen ser vi på hvem som kan få bilstønad, forskjellen på gruppe 1 og gruppe 2, hvordan behovsprøvingen fungerer, og hvordan du planlegger økonomien når funksjonen er nedsatt.
Kort oppsummert
- Hva er bilstønad?
- Støtte fra NAV til å skaffe bil ved varig nedsatt funksjon
- Gruppe 1
- Vanlig personbil – behovsprøvd tilskudd/lån
- Gruppe 2
- Spesialtilpasset kassebil – ikke behovsprøvd mot inntekt
- Tilpasning
- Eget tilskudd til ombygging og spesialutstyr
- Driftsutgifter
- Dekkes delvis av grunnstønad
Hvem kan få bilstønad fra NAV?
For å ha rett på bilstønad må funksjonsnedsettelsen være varig, og du må ha et reelt og vesentlig behov for transport som ikke kan dekkes på rimeligere måte. NAV vurderer om du for eksempel trenger bil for å komme deg til og fra arbeid eller utdanning, eller for å fungere i dagliglivet.
Behovet vurderes konkret. Kan du bruke offentlig transport, eller dekkes reisene dine av annen ordning som tilrettelagt transport (TT-kort), er det ikke sikkert du får støtte til egen bil. Det er altså ikke nok å ha en diagnose – det avgjørende er hvilket transportbehov funksjonsnedsettelsen faktisk skaper.
Søknaden sendes til NAV, gjerne i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral, som har spesialkompetanse på bil og bilombygging. Får du avslag, har du rett til å klage på vedtaket. Se også vår oversikt over hvordan du søker om ytelser fra NAV.
Gruppe 1-bil: vanlig personbil
Gruppe 1 gjelder deg som kan bruke en vanlig personbil, eventuelt med litt tilpasning. Her gis stønaden som et behovsprøvd tilskudd, ofte i form av et rente- og avdragsfritt lån. Hvor mye du får, avhenger av inntekten din: jo høyere inntekt, jo lavere tilskudd.
Tanken er at de med lavest inntekt får mest hjelp, mens de som har god økonomi forventes å dekke en større del selv. Tilskuddet er knyttet til en fastsatt sats for hva en rimelig bil koster, ikke til hvilken bil du måtte ønske deg. Satsene justeres årlig, så sjekk alltid gjeldende beløp hos NAV før du regner.
Info: Gruppe 1-stønaden er behovsprøvd mot inntekt. Har du inntekt over en viss grense, kan tilskuddet falle helt bort, selv om transportbehovet er reelt.
Gruppe 2-bil: spesialtilpasset kassebil
Gruppe 2 gjelder deg som ikke kan bruke en vanlig personbil og trenger en større, spesialtilpasset kassebil – for eksempel for å kunne sitte i rullestol under transport, eller fordi du trenger heis eller rampe. Dette er som regel personer med omfattende bevegelseshemming.
En viktig forskjell er at gruppe 2-bil ikke er behovsprøvd mot inntekt på samme måte som gruppe 1. Her er behovet for spesialtilpasning så stort at det ikke er rimelig å la inntekten avgjøre. Du betaler normalt en egenandel, men hoveddelen av kostnaden til selve bilen og tilpasningen dekkes av NAV.
Gruppe 1
- For deg som kan bruke vanlig personbil
- Behovsprøvd mot inntekt
- Tilskudd/rentefritt lån opp til en fastsatt sats
- Passer ved lettere tilpasningsbehov
Gruppe 2
- For deg som trenger spesialtilpasset kassebil
- Ikke behovsprøvd mot inntekt
- NAV dekker det meste, du betaler egenandel
- For omfattende bevegelseshemming (rullestol m.m.)
Tilskudd til tilpasning og spesialutstyr
Uavhengig av om du får gruppe 1- eller gruppe 2-bil, kan du søke eget tilskudd til ombygging og spesialutstyr. Det kan være håndgass, rattaktiv styring, svingsete, heis, rampe eller annet utstyr som gjør at du kan kjøre eller bli transportert trygt.
Tilpasningen vurderes av NAV Hjelpemiddelsentral, som ofte gjennomfører en utprøving for å finne riktige løsninger. Dette tilskuddet er ikke behovsprøvd mot inntekt – det handler om hva som er nødvendig for at bilen skal fungere for deg.
Hvordan dekkes driftsutgiftene? Grunnstønad til bil
Bilstønad dekker selve anskaffelsen, men ikke den løpende kjøringen. Til driftsutgifter – drivstoff, forsikring, service, dekk – kan du i stedet ha rett på grunnstønad. Grunnstønad er en månedlig ytelse som skal dekke nødvendige ekstrautgifter du har på grunn av varig sykdom eller funksjonsnedsettelse.
Grunnstønad utbetales etter faste satser fordelt på flere satstrinn, og du må kunne dokumentere at de ekstra driftsutgiftene til transport er varige. Satsene fastsettes årlig. Merk at grunnstønad til transport bare gis dersom de ekstra utgiftene faktisk skyldes funksjonsnedsettelsen – ikke vanlige bilutgifter alle har.
Tips: Bilstønad og grunnstønad er to ulike ordninger. Den ene hjelper deg å skaffe bilen, den andre dekker deler av driften. Vurder begge når du planlegger økonomien rundt egen bil.
Hva koster det å eie bilen videre?
Selv med stønad er det lurt å regne på de totale kostnadene før du binder deg. En bil koster mye mer enn innkjøpsprisen når du legger til forsikring, verditap, drivstoff og vedlikehold. Se vår gjennomgang av hva det koster å ha bil i året, og bruk gjerne en bilkostnadskalkulator for å få oversikt.
Får du varig nedsatt inntekt på grunn av funksjonsnedsettelsen, bør biløkonomien inn i et helhetlig budsjett. Da ser du tydelig hvor mye grunnstønaden faktisk dekker, og hvor mye du må sette av selv. Har du andre ytelser i tillegg, kan vår oversikt over NAV-ytelser hjelpe deg å sjekke at du får alt du har krav på.
Slik søker du steg for steg
- Skaff dokumentasjon på funksjonsnedsettelsen fra lege
- Beskriv transportbehovet konkret (jobb, skole, dagligliv)
- Avklar om du trenger gruppe 1 eller gruppe 2
- Søk via NAV, gjerne med NAV Hjelpemiddelsentral
- Søk tilpasningstilskudd hvis du trenger spesialutstyr
- Søk grunnstønad separat for å dekke driftsutgifter
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på gruppe 1- og gruppe 2-bil?
Gruppe 1 er vanlig personbil med behovsprøvd tilskudd mot inntekt. Gruppe 2 er spesialtilpasset kassebil for personer med omfattende bevegelseshemming, og er ikke behovsprøvd mot inntekt på samme måte.
Er bilstønad behovsprøvd?
Gruppe 1-stønad er behovsprøvd mot inntekt – jo høyere inntekt, jo lavere tilskudd. Gruppe 2 og tilskudd til tilpasning er ikke behovsprøvd mot inntekt, men forutsetter at behovet er reelt og varig.
Dekker bilstønad bensin og forsikring?
Nei. Bilstønad dekker anskaffelsen av bilen. Løpende driftsutgifter som drivstoff og forsikring kan delvis dekkes av grunnstønad, som er en egen ytelse du må søke om separat.
Hvor mye får jeg i grunnstønad til bil?
Grunnstønad utbetales etter faste satstrinn som fastsettes årlig av NAV. Hvilket trinn du havner på, avhenger av hvor store de varige ekstrautgiftene dine er. Sjekk gjeldende satser hos NAV.
Kan jeg klage hvis jeg får avslag?
Ja. Du har rett til å klage på et NAV-vedtak. Klagen sendes til NAV, som vurderer saken på nytt før den eventuelt går videre til klageinstansen.
Kilder og videre lesing
- NAV – bilstønad, gruppe 1 og gruppe 2, tilpasningstilskudd
- NAV Hjelpemiddelsentral – utprøving og tilpasning av bil
- NAV – grunnstønad: satser, satstrinn og vilkår
- Folketrygdloven – stønad til bil og grunnstønad
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.