Studielån i Lånekassen er statens rimelige finansiering av utdanning – og en stor del kan bli omgjort til stipend du slipper å betale tilbake.
Lånekassen er den statlige ordningen som gir studenter lån og stipend for å studere. Som heltidsstudent kan du søke om et fast beløp per studieår, uavhengig av foreldrenes inntekt.
Det smarte med Lånekassen er stipendomgjøringen. En andel av studielånet kan bli gjort om til stipend hvis du består eksamen og ikke bor hjemme hos foreldrene. I praksis betyr det at deler av lånet aldri må betales tilbake.
I denne guiden forklarer vi hvor mye du kan få, hvordan omgjøring til stipend fungerer, hvilke renter som gjelder, og hva som skjer når du skal betale tilbake. Som student er det også lurt å lese om studentøkonomi og hvordan du lager et enkelt budsjett. Skal du planlegge tilbakebetalingen, se guiden om å nedbetale studielån.
Kort oppsummert
- Hva
- Statlig lån og stipend til utdanning via Lånekassen.
- Stipendandel
- Inntil 40 % av basislånet kan bli omgjort til stipend.
- Krav til stipend
- Du må bestå eksamen og ikke bo hos foreldrene.
- Rente
- Rentefritt mens du studerer; rente påløper etter endt utdanning.
Hva er Lånekassen?
Statens lånekasse for utdanning – kalt Lånekassen – er en statlig etat som gir økonomisk støtte til elever og studenter. Målet er at alle skal kunne ta utdanning uavhengig av familiens økonomi og bosted. Du søker enkelt på lanekassen.no med BankID.
Støtten består av to deler: et lån du må betale tilbake, og stipend du slipper å betale tilbake. For de fleste fulltidsstudenter utbetales hele beløpet først som lån, og deler av det blir senere omgjort til stipend dersom vilkårene er oppfylt.
Hvor mye kan jeg låne i Lånekassen?
Som heltidsstudent i høyere utdanning kan du få et fast beløp i basisstøtte per studieår. Beløpet justeres årlig og utbetales månedlig gjennom studieåret. Du kan velge å ta imot hele beløpet eller mindre.
I tillegg finnes det ekstra ordninger, for eksempel:
- Forsørgerstipend hvis du har barn
- Ekstra støtte ved studier i utlandet
- Tilleggslån for enkelte grupper og situasjoner
Hvor mye du faktisk bør låne, er en annen sak. Selv om lånet er rimelig, er det fortsatt gjeld som skal betales tilbake. Lag gjerne et budsjett for å se hva du faktisk trenger, og vurder litt ekstrainntekt ved siden av studiene.
Hvordan blir studielånet omgjort til stipend?
Dette er kjernen i hele ordningen. Når du får utbetalt studiestøtte, kommer hele beløpet i utgangspunktet som lån. Inntil 40 prosent av basislånet kan deretter bli omgjort til stipend – altså penger du aldri betaler tilbake – hvis du oppfyller to hovedvilkår:
- Du består eksamen / studiepoeng. Omgjøringen skjer etter hvert som du avlegger studiepoeng. Stryker du, blir den delen stående som lån.
- Du bor ikke sammen med foreldrene dine. Bor du hjemme, får du som regel ikke stipendomgjøringen.
I tillegg finnes en ekstra omgjøring når du fullfører en hel grad innen normert tid. Det betaler seg altså å bli ferdig som planlagt.
Smart: Hver eksamen du består, gjør om en bit av lånet til stipend. Å fullføre på normert tid kan spare deg for titusenvis av kroner i gjeld.
Hva koster studielånet – renter og gebyrer?
Mens du er under utdanning og mottar støtte, er studielånet rentefritt. Det er en av de store fordelene: lånet vokser ikke mens du studerer.
Når utdanningen er ferdig, begynner renter å løpe. Du kan velge mellom:
- Flytende rente: Følger markedet og justeres jevnlig.
- Fast rente: Bindes for en periode (for eksempel 3, 5 eller 10 år) og gir forutsigbarhet.
Prinsippet ligner valget på et boliglån – les gjerne om fastrente eller flytende rente for å forstå avveiingen. Studielånsrenten settes ut fra et gjennomsnitt av boliglånsrenter i markedet, så den henger sammen med det generelle rentenivået og styringsrenten.
Når og hvordan betaler jeg tilbake?
Tilbakebetalingen starter en stund etter at du er ferdig med utdanningen. Lånekassen sender deg en nedbetalingsplan med faste månedlige beløp, vanligvis fordelt over inntil 20 år.
Du har flere fleksible muligheter:
- Betale ekstra eller innfri hele lånet uten gebyr
- Søke om betalingsutsettelse i perioder med dårlig økonomi
- Få rentefritak ved enkelte situasjoner, som arbeidsledighet eller sykdom
Vil du legge en konkret plan for raskere nedbetaling, se egen guide om å nedbetale studielån. Du kan også regne på hva ulike månedsbeløp koster i lånekalkulatoren.
Viktig: Misligholder du studielånet og det går til inkasso, kan det ende med betalingsanmerkning. Ta kontakt med Lånekassen så tidlig som mulig hvis du sliter med å betale – de har gode ordninger for utsettelse.
Sletting av gjeld og særordninger
I noen tilfeller kan deler av studielånet slettes. Eksempler er ekstra sletting for fullført grad innen normert tid, og særskilte ordninger for de som jobber og bor i utvalgte distrikter etter endt utdanning, eller tar visse lærerutdanninger. Vilkårene endres over tid, så sjekk alltid hva som gjelder på lanekassen.no.
Studielån vs. annen gjeld
Studielån er blant den «billigste» gjelden du kan ha: lav rente, lang løpetid og fleksible ordninger. Har du samtidig dyr gjeld som kredittkort eller forbrukslån, bør den prioriteres først. Les om hvordan du bør spare eller nedbetale gjeld for å sette opp riktig rekkefølge.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye av studielånet blir til stipend?
Inntil 40 % av basislånet kan bli omgjort til stipend, forutsatt at du består studiepoeng og ikke bor hos foreldrene. Det kommer i tillegg ekstra omgjøring når du fullfører en grad innen normert tid.
Er studielånet rentefritt?
Ja, så lenge du er under utdanning og mottar støtte, er studielånet rentefritt. Rente begynner å løpe etter at utdanningen er ferdig.
Hva skjer hvis jeg stryker på en eksamen?
Den delen av lånet som var knyttet til de studiepoengene, blir ikke omgjort til stipend – den blir stående som lån du må betale tilbake.
Kan jeg betale ned studielånet raskere?
Ja, du kan betale ekstra eller innfri hele lånet uten gebyr. Det reduserer den samlede rentekostnaden, men vurder om du har dyrere gjeld å nedbetale først.
Hva gjør jeg hvis jeg ikke klarer å betale?
Kontakt Lånekassen tidlig. Du kan søke om betalingsutsettelse og i visse tilfeller rentefritak ved for eksempel arbeidsledighet eller sykdom.
Kilder og videre lesing
- Lånekassen (lanekassen.no) – vilkår, satser og søknad
- Kunnskapsdepartementet – regelverk for studiestøtte
- Forbrukerrådet – råd om studielån og studentøkonomi
- Norges Bank – om rentenivået som påvirker studielånsrenten
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.