Skal du leie bolig, men mangler de tre månedslige som depositumet ofte koster? Da finnes det to løsninger – og den ene er som regel langt billigere enn den andre.
Når du leier bolig, krever utleier nesten alltid et depositum. Det er en sikkerhet utleier kan bruke hvis du skylder husleie eller ødelegger noe. Depositumet kan være inntil seks måneders husleie, men er vanligvis to–tre. For mange blir det en stor sum å skaffe på kort tid – gjerne 30 000–60 000 kroner.
Hvis du ikke har dette klart, har du to alternativer. Du kan ta opp et depositumslån, altså låne pengene og sette dem inn på en depositumskonto. Eller du kan kjøpe en depositumsgaranti, der et selskap garanterer for beløpet mot at du betaler en avgift – uten at du selv legger ut pengene.
Forskjellen er viktig. Med et lån låner du hele beløpet og betaler renter på det. Med en garanti betaler du bare en mindre, løpende avgift, men du får aldri pengene tilbake. Hvilken som lønner seg, avhenger av situasjonen din. Aller best er det selvsagt å ha en bufferkonto klar, men det har ikke alle.
Kort oppsummert
- Depositum
- Utleiers sikkerhet, ofte 2–3 (inntil 6) måneders husleie på sperret konto.
- Depositumslån
- Du låner hele beløpet og betaler renter. Pengene står på depositumskonto.
- Depositumsgaranti
- Et selskap garanterer for beløpet mot en avgift. Du legger ikke ut pengene.
- Best av alt
- Egen sparing – da slipper du både rente og avgift.
Hva er et depositum, og hvilke regler gjelder?
Et depositum er penger leietaker setter til side som sikkerhet for leieforholdet. Etter husleieloven skal depositumet stå på en egen sperret depositumskonto i leietakers navn – utleier kan altså ikke bare få pengene utbetalt til sin egen konto.
Reglene er klare: depositumet kan være inntil seks måneders husleie, det skal stå på sperret konto, og rentene på kontoen tilhører deg som leietaker. Når leieforholdet er over og alt er i orden, skal pengene tilbake til deg. Dette er viktig å vite, for det betyr at depositumet i utgangspunktet er dine penger – du får dem tilbake hvis du ikke skylder noe.
Hva er et depositumslån?
Et depositumslån er rett og slett et lån du tar opp for å dekke depositumet. Pengene settes inn på depositumskontoen, og du betaler tilbake lånet med renter over tid. Når du flytter ut og får depositumet tilbake, kan du bruke det til å innfri lånet.
Depositumslån er vanligvis et forbrukslån uten sikkerhet, så renten er relativt høy. Noen banker tilbyr egne depositumslån, men ofte er det like greit å vurdere et vanlig forbrukslån og sammenligne på effektiv rente.
Pass på: Selv om du får depositumet tilbake til slutt, betaler du renter på lånet hele leieperioden. På et lån over flere år kan det bli en betydelig kostnad.
Hva er en depositumsgaranti?
En depositumsgaranti er et alternativ der du ikke låner penger i det hele tatt. I stedet betaler du en avgift til et garantiselskap, som garanterer overfor utleier for beløpet. Skulle du skylde husleie eller forårsake skader, dekker selskapet kravet – og krever pengene tilbake fra deg etterpå.
Avgiften er typisk en prosentandel av depositumet per år. Fordelen er at du slipper å legge ut en stor sum. Ulempen er at avgiften er en ren kostnad – du får den aldri tilbake, slik du ville fått et depositum.
Depositumslån eller depositumsgaranti – hva lønner seg?
Valget handler om hvor lenge du skal leie og hva du har av oppsparte midler.
Depositumslån
- Du «eier» depositumet og får det tilbake
- Kan lønne seg ved lange leieforhold
- Renten kan forhandles og sammenlignes
Depositumsgaranti
- Ingen stor utbetaling i starten
- Lav løpende avgift
- Men avgiften er tapt – du får ingenting tilbake
Tommelfingerregel: skal du leie kort tid og mangler kontanter nå, kan en garanti være praktisk og rimelig. Skal du leie lenge, kan et lån du innfrir raskt – eller helst egen sparing – være billigere totalt. Regn på rentekostnaden med lånekalkulatoren og sammenlign med summen av garantiavgiftene over leieperioden.
Finnes det bedre alternativer?
Ja. Før du låner eller kjøper garanti, vurder disse:
- Spar opp selv. Et depositum du sparer opp, koster ingenting i renter eller avgift. Les om hvordan du bygger en bufferkonto.
- Sjekk om du har rett på hjelp. Har du lav inntekt eller er i en vanskelig situasjon, kan kommunen eller NAV gi økonomisk hjelp til depositum.
- Lån av familie. Et rentefritt lån fra nære er billigere enn bank. Skriv ned avtalen for å unngå misforståelser.
- Forhandle med utleier. Noen utleiere godtar et lavere depositum eller en garanti.
Skal du flytte for første gang, er det mye å holde styr på. Les økonomi når du flytter hjemmefra for en full oversikt, og leie eller eie bolig hvis du vurderer å kjøpe i stedet.
Slik unngår du trøbbel med depositumet
Uansett løsning bør du sikre deg slik at du faktisk får depositumet tilbake:
- Sørg for at depositumet står på en egen sperret depositumskonto i ditt navn.
- Ta bilder av boligen ved innflytting, så du har dokumentasjon på tilstanden.
- Betal husleien i tide, så du ikke gir utleier grunn til å trekke fra.
- Be om skriftlig bekreftelse når leieforholdet avsluttes og depositumet frigis.
Ofte stilte spørsmål
Får jeg depositumet tilbake?
Ja, hvis du ikke skylder husleie og ikke har påført skader utover normal slitasje. Depositumet er dine penger på sperret konto. En depositumsgaranti-avgift får du derimot ikke tilbake.
Er depositumslån dyrt?
Det er ofte et forbrukslån uten sikkerhet, så renten er relativt høy. Sammenlign på effektiv rente, og innfri lånet raskt – gjerne med depositumet når du flytter ut.
Hva er billigst – lån eller garanti?
Det avhenger av leietid og beløp. Garanti har lav løpende avgift, men er tapte penger. Lån koster renter, men depositumet får du tilbake. Egen sparing er alltid billigst.
Kan NAV hjelpe med depositum?
Ja, NAV eller kommunen kan i noen tilfeller gi økonomisk hjelp eller garanti til depositum, særlig ved lav inntekt eller vanskelig livssituasjon. Ta kontakt før du leier.
Kilder og videre lesing
- Husleieloven – regler om depositum og depositumskonto
- Forbrukerrådet – råd om leie av bolig og depositum
- NAV – økonomisk hjelp og garanti til depositum
- Finanstilsynet – om forbrukslån og kredittvurdering
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.