Pendler- og reisefradrag – fradrag for reise til jobb

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Reisefradraget gir deg fradrag for den daglige reisen mellom hjem og jobb, mens pendlerfradraget gjelder deg som bor borte fra hjemmet på grunn av arbeidet og dekker reise, bolig og kost.

Bruker du mye tid og penger på å komme deg til og fra jobb, kan en del av kostnaden gi skattefradrag. Det viktige å forstå er at fradraget ikke regnes ut fra hva reisen faktisk koster deg, men etter en fast sats per kilometer. Du trenger altså ikke ta vare på bensinkvitteringer – det er avstanden og antall reisedager som teller.

Det finnes to hovedtyper. Det ene er det vanlige reisefradraget (jobbreiser hjem–arbeid), som alle med lang nok arbeidsreise kan ha rett på. Det andre er pendlerfradraget, for deg som må bo et annet sted enn hjemmet for å jobbe – for eksempel på hybel i en annen by.

En viktig detalj: reisefradraget har en nedre grense (bunnbeløp). Bare den delen av reisekostnaden som overstiger dette bunnbeløpet, gir fradrag. Det betyr at du må ha en viss reiseavstand før fradraget slår inn i det hele tatt. Vi forklarer prinsippene under – og husk at de eksakte satsene og bunnbeløpet justeres årlig hos Skatteetaten.

Hvordan regnes reisefradraget ut?

Reisefradraget beregnes ut fra reiseavstanden mellom hjem og arbeidssted og antall arbeidsdager i året. Du regner ut samlet kjørelengde tur-retur for alle reisedagene, ganger med en fast kilometersats, og trekker fra bunnbeløpet.

Det avgjørende er at fradraget gis uavhengig av om du kjører bil, tar buss eller sykler. Det er den korteste, rimeligste reisemåten mellom hjem og jobb som ligger til grunn for beregningen – ikke hva du faktisk valgte. For svært lange avstander kan det også gis et tillegg utover den ordinære satsen.

Hvem har rett på reisefradrag?

Du kan ha rett på reisefradrag hvis du har en daglig arbeidsreise og de samlede reisekostnadene overstiger bunnbeløpet. Det gjelder altså i hovedsak deg med relativt lang vei til jobb.

Du kan også få fradrag for bom- og fergeutgifter dersom bruk av bil gir en vesentlig tidsbesparelse sammenlignet med kollektivtransport, og utgiftene over året overstiger en egen grense. Dette må du som regel føre opp og dokumentere selv.

• Regn ut avstanden hjem–jobb én vei, og gang med to for tur-retur.
• Tell opp faktiske arbeidsdager med reise i året.
• Trekk fra bunnbeløpet for å se om noe blir igjen som fradrag.
• Vurder om bom og ferge gir ekstra fradrag.

Hva er forskjellen på reisefradrag og pendlerfradrag?

Reisefradraget gjelder deg som bor hjemme og reiser til jobb daglig. Pendlerfradraget gjelder deg som av hensyn til arbeidet må bo et annet sted enn det egentlige hjemmet ditt – og som reiser hjem med jevne mellomrom.

For å regnes som pendler stilles det krav til boligforhold og hvor ofte du reiser hjem. En typisk pendler er en som har familie eller fast bolig ett sted, men jobber og bor på hybel et annet sted i ukedagene. Reglene skiller blant annet mellom familiependlere og enslige pendlere, og det stilles krav til reisehyppighet hjem.

Hva kan en pendler trekke fra?

• Reise: hjembesøkene mellom pendlerbolig og hjem (etter kilometersats).
• Bolig: dokumenterte utgifter til den ekstra boligen (husleie, strøm).
• Kost: merutgifter til mat, etter faste satser – men her er reglene strammet inn de senere årene, blant annet med en tidsbegrensning på hvor lenge du kan få kostfradrag på samme sted.

Hvordan fører jeg reise- og pendlerfradrag i skattemeldingen?

I motsetning til rentefradraget og minstefradraget, som ofte er forhåndsutfylt, må reise- og pendlerfradrag som regel føres opp selv. Skatteetaten kjenner ikke avstanden din eller hvor mange dager du har reist.

Du fører opp opplysningene i skattemeldingen: adresse hjem og arbeid, antall reisedager, og eventuelle pendlerutgifter. Ta vare på dokumentasjon som leiekontrakt, bompasseringer og billetter. Et korrekt ført fradrag kan utgjøre forskjellen mellom restskatt og penger igjen på skatteoppgjøret.

Lønner pendling seg økonomisk?

Pendling innebærer både kostnader og fradrag, men også andre økonomiske og praktiske sider. Mange pendler fordi det gir tilgang til en bedre betalt jobb eller en rimeligere bolig. Det kan være lurt å sette opp et lite regnestykke i et budsjett der du tar med reisetid, reisekostnader, ekstra boutgifter og fradragene du faktisk får igjen.

Husk også at fradraget bare gir deg tilbake en andel av kostnaden – ikke hele. Pendling lønner seg sjelden på grunn av fradraget alene, men fradraget reduserer den reelle kostnaden ved å reise eller bo borte.

Ofte stilte spørsmål

Hvor langt må jeg ha til jobben for å få reisefradrag?

Det er ingen fast kilometergrense, men fordi det er et bunnbeløp, må de samlede reisekostnadene over året overstige denne grensen før du får fradrag. I praksis betyr det at du må ha en viss reiseavstand. Bunnbeløpet justeres årlig.

Spiller det noen rolle om jeg kjører bil eller tar buss?

Nei, reisefradraget beregnes etter en fast kilometersats uavhengig av reisemåte. Du trenger ikke dokumentere faktiske bensin- eller billettutgifter. Bom og ferge kan gi ekstra fradrag på egne vilkår.

Hva er forskjellen på pendler og dagpendler?

En dagpendler reiser hjem hver dag og bruker det vanlige reisefradraget. En pendler bor borte fra hjemmet på grunn av jobb og reiser hjem med jevne mellomrom, og kan i tillegg få fradrag for ekstra bolig og kost.

Må jeg føre opp reisefradraget selv?

Ja, som regel. Skatteetaten kjenner ikke reiseavstanden eller antall reisedager dine, så du må føre opp opplysningene i skattemeldingen. Ta vare på dokumentasjon for pendlerutgifter.

Kan jeg få pendlerfradrag hvis arbeidsgiver dekker boligen?

Nei. Du kan ikke kreve fradrag for utgifter arbeidsgiveren allerede dekker. Får du dekket bolig eller reise, faller fradraget for de samme kostnadene bort.