Slik refinansierer du forbruksgjeld

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

Å refinansiere forbruksgjeld betyr å samle flere dyre lån og kredittkort i ett nytt lån med lavere rente – så du betaler mindre i renter og får oversikt.

Mange sitter med flere små lån samtidig: et kredittkort her, et forbrukslån der, kanskje en avbetalingsavtale på toppen. Hver av dem har høy rente og sitt eget forfall. Det blir både dyrt og uoversiktlig, og lett å miste kontrollen.

Løsningen er ofte å slå alt sammen til ett lån. I stedet for fem regninger med renter på 15–25 % får du én regning med betydelig lavere rente. Du betaler mindre hver måned, og du ser tydelig hvor mye du faktisk skylder.

I denne guiden viser vi steg for steg hvordan du refinansierer, hvor mye du kan spare, og hva du må passe på. Vil du forstå selve begrepet bedre, les refinansiering forklart i tillegg.

Hva er refinansiering av forbruksgjeld?

Refinansiering betyr at du tar opp ett nytt lån som brukes til å innfri den gamle, dyre gjelden. Den gamle gjelden forsvinner, og du står igjen med det nye lånet – forhåpentligvis med lavere rente og lengre, mer overkommelig nedbetaling.

Når du samler flere smålån og kredittkort på denne måten, kalles det å samle smålån og kreditt. Poenget er alltid det samme: lavere rente, færre regninger og bedre oversikt.

Hvor mye kan du spare på å refinansiere?

Tenk deg at du har 200 000 kroner i forbruksgjeld fordelt på kredittkort og smålån med en snittrente på 20 %. Du refinansierer til et samlelån med 12 % rente:

Forskjellen på 16 000 kroner i året er penger du i stedet kan bruke på å betale ned selve gjelden raskere. Les hvordan du legger en effektiv nedbetalingsstrategi for å bli kvitt gjelden fortest mulig.

Med eller uten sikkerhet?

Du kan refinansiere på to måter, og valget avgjør hvor lav rente du får.

Eier du bolig med ledig verdi, gir det å refinansiere med sikkerhet klart lavest rente. Har du ikke bolig, kan du fortsatt få et samlelån – les om refinansiering uten sikkerhet.

Steg for steg: slik refinansierer du

1. Skaff oversikt. List opp all gjeld: beløp, rente og månedlig betaling. Sjekk gjerne Gjeldsregisteret for en fullstendig oversikt.
2. Regn på besparelsen. Bruk kalkulatoren til å se hva et samlelån koster mot dagens renter.
3. Innhent tilbud. Søk hos flere banker og sammenlign den effektive renten, ikke bare den nominelle.
4. Velg riktig løpetid. Kort nok til at det ikke blir dyrt totalt, men overkommelig per måned.
5. Innfri og kanseller. Betal ned den gamle gjelden, og avslutt kredittkort og kontoer du ikke trenger.

Hvilke utgifter kommer i tillegg?

Når du regner på besparelsen, må du ta med kostnadene ved selve refinansieringen, ikke bare renteforskjellen. De vanligste er:

• Etableringsgebyr på det nye lånet
• Tinglysingsgebyr hvis du refinansierer med pant i bolig
• Termingebyr som påløper hver måned
• Eventuelle gebyrer ved å innfri gamle lån før tiden

Disse er som regel små sammenlignet med rentebesparelsen, men de inngår i den effektive renten og bør være med i regnestykket. En liten engangskostnad er fort tjent inn hvis renten din faller fra 20 til 12 prosent.

Refinansiering eller egen nedbetalingsplan?

Er gjelden din liten, kan en stram nedbetalingsplan uten nytt lån være vel så bra som refinansiering. Da slipper du gebyrer og fristelsen til å forlenge løpetiden. To velkjente metoder er snøball- og skredmetoden, som du kan lese om i guiden om snøball- og skredmetoden.

Et godt utgangspunkt er uansett å rydde i hele økonomien. Sett opp et budsjett, finn ut hvor mye du kan sette av til gjeld hver måned, og vurder om refinansiering eller en egen plan gir mest igjen. Mange finner at en kombinasjon fungerer best: refinansier til lavere rente, og betal samtidig ned raskere enn minimum.

Når lønner refinansiering seg – og når ikke?

Refinansiering lønner seg når den nye renten er lavere enn den gamle, og når du ikke forlenger løpetiden så mye at totalkostnaden likevel øker. Den lønner seg ikke hvis gebyrene spiser opp gevinsten, eller hvis du fortsetter å ta opp ny gjeld.

Les en grundigere vurdering i artikkelen om når refinansiering lønner seg. Sliter du allerede med inkasso, bør du sjekke gratis gjeldsrådgivning før du tar opp nytt lån.

En tommelfingerregel: refinansiering er nesten alltid lurt når du har dyr forbruksgjeld og kredittkort med rente over 15–20 %, og samtidig stabil inntekt. Den er sjelden lurt hvis du allerede betaler lav rente, hvis du ikke endrer forbruksvanene, eller hvis du strekker løpetiden så langt at totalkostnaden øker selv om månedsbeløpet faller.

Ofte stilte spørsmål

Får jeg lavere rente ved å refinansiere?

Som regel ja, hvis du samler dyr forbruksgjeld og kredittkort til ett lån. Med sikkerhet i bolig blir renten lavest. Uten sikkerhet er renten høyere, men fortsatt ofte lavere enn på kredittkort.

Påvirker refinansiering kredittscoren min?

Selve søknaden utløser en kredittsjekk, og flere søknader på kort tid kan trekke ned midlertidig. Men når du innfrir dyr gjeld og får bedre oversikt, styrker det økonomien din på sikt.

Kan jeg refinansiere hvis jeg har betalingsanmerkning?

Det er vanskeligere, men ikke alltid umulig – særlig hvis du kan stille sikkerhet i bolig. Har du en betalingsanmerkning, bør du først forsøke å rydde opp i den underliggende gjelden.

Hvor lang nedbetalingstid bør jeg velge?

Velg så kort løpetid som du klarer å betjene. Lang løpetid gir lavere månedsbeløp, men dyrere lån totalt fordi du betaler renter lenger. Bruk kalkulatoren til å finne en balanse.