Purregebyr og purring – hva er lov?

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

En purring er en påminnelse om en ubetalt regning, og kreditor kan kreve et lite purregebyr – men bare innenfor klare grenser. Maksbeløpet er 38 kroner per purring.

Har du fått en regning med et purregebyr på toppen, lurer du kanskje på om det er lov. Svaret er som regel ja, men beløpet er strengt regulert. Kreditor kan ikke ta seg betalt akkurat det de vil for å sende deg en påminnelse.

Enkelt forklart: når du ikke betaler en regning innen forfall, kan den du skylder penger (kreditor) sende deg en purring. Det er en høflig beskjed om at du har glemt å betale. For bryderiet kan de legge til et lite gebyr – purregebyret. I tillegg kan de kreve forsinkelsesrente fra dagen regningen forfalt.

Det viktige å vite er at purregebyret har et tak, at det er regler for hvor tidlig en purring kan sendes, og at gebyret faller bort hvis reglene ikke følges. I denne guiden går vi gjennom nøyaktig hva som er lov, hva en purring kan koste, og hva du gjør hvis du mener et gebyr er urimelig.

Hva er en purring?

En purring – også kalt betalingspåminnelse eller inkassovarsel avhengig av innhold – er en skriftlig beskjed om at en regning ikke er betalt. Hensikten er å minne deg på betalingen før saken eventuelt går videre til inkasso.

Det finnes to nærliggende typer brev:

• Betalingspåminnelse (purring): En ren påminnelse. Den er frivillig – kreditor kan velge å droppe purringen og gå rett på inkassovarsel. Kan ilegges purregebyr når 14-dagersregelen er oppfylt.
• Inkassovarsel: Et varsel om at saken sendes til inkasso hvis du ikke betaler innen minst 14 dager. Dette er lovpålagt før et krav kan sendes til inkasso. Kan også ilegges purregebyr.

Med andre ord må kreditor alltid sende et inkassovarsel før saken kan gå til inkasso, mens en vanlig purring er valgfri. Mange velger derfor å sende inkassovarselet som første – og eneste – brev.

Hvor mye kan kreditor kreve i purregebyr?

Purregebyret er ikke fritt valgt. Etter inkassoforskriften kan kreditor kreve inntil en tidel av inkassosatsen per purring. Inkassosatsen fastsettes årlig av staten, og purregebyret er 38 kroner per purring eller inkassovarsel.

Kreditor kan kreve gebyr for inntil to purringer/varsel i samme sak. Det betyr at det er en grense for hvor mange gebyrer du kan ende opp med før saken eventuelt går til inkasso. En grundig oversikt over hva de ulike trinnene koster, finner du hos Inkassoguiden om inkassoomkostninger.

Når kan en purring sendes?

Her er en viktig nyanse mange ikke kjenner til: kreditor kan sende deg en purring eller et inkassovarsel allerede dagen etter forfall. Men for å kunne legge på et purregebyr, må varselet være sendt tidligst 14 dager etter forfallsdato.

Med andre ord er en påminnelse rett etter forfall helt lov – men da kan den ikke koste deg noe. Kreves det gebyr på en purring som er sendt før det har gått 14 dager fra forfall, er gebyret som hovedregel ikke gyldig.

Selve regningen må også ha en reell forfallsdato. Du har krav på rimelig tid til å betale før det kan kreves gebyrer eller renter.

Hva er forsinkelsesrente, og kan den kreves i tillegg?

Ja. I tillegg til purregebyr kan kreditor kreve forsinkelsesrente fra forfallsdato og frem til du betaler. Forsinkelsesrenten fastsettes av Finansdepartementet to ganger i året og er betydelig høyere enn vanlig sparerente. På små beløp utgjør den lite, men på store krav over lang tid kan den vokse.

Hva er ikke lov?

Det finnes flere ting kreditor eller inkassobyrå ikke kan gjøre:

• Kreve høyere purregebyr enn forskriften tillater
• Sende purring med gebyr før det har gått 14 dager etter forfall
• Kreve gebyr for flere enn to purringer i samme sak
• Legge på «administrasjonsgebyr» eller lignende uten lovlig grunnlag
• True med tiltak de ikke har rett til å gjennomføre

Hva gjør du hvis du har fått purregebyr?

Hvis gebyret er korrekt

Betal hele beløpet – hovedkrav, gebyr og eventuell rente – innen den nye fristen. Da stopper saken før den går til inkasso, og du unngår dyrere inkassosalær.

Hvis du ikke kan betale alt

Ta kontakt med kreditor og foreslå en løsning. Du kan be om betalingsutsettelse eller en nedbetalingsplan. Sliter du med flere regninger, finnes det hjelp – les hva du gjør når du ikke klarer å betale regningene.

Hvis du mener gebyret er feil

Bestrid det skriftlig og vis til reglene over. Hvis kravet allerede har gått til inkasso, kan du klage på inkasso eller håndtere et feilaktig inkassokrav.

Hvorfor er purregebyret så strengt regulert?

Bakgrunnen for de strenge reglene er forbrukervern. Tidligere var det vanlig at selskaper la på store «administrasjonsgebyrer» for små forsinkelser, og det rammet ofte dem som hadde minst fra før. Lovgiveren satte derfor et tak knyttet til inkassosatsen, slik at et glemt forfall ikke skal kunne utløse uforholdsmessige kostnader.

Prinsippet er at gebyret skal dekke kreditorens faktiske kostnad ved å sende en påminnelse – ikke være en straff eller en inntektskilde. Det er også derfor det er en grense på antall purringer med gebyr. Etter to purringer/varsel må kreditor enten sende saken til inkasso eller la den ligge.

Eksempel: hva en glemt regning kan koste

Si at du har glemt en regning på 1 200 kroner. Slik kan kostnadene se ut hvis den får ligge:

Så lenge du holder deg på purrestadiet, er ekstrakostnaden liten. Det store hoppet kommer når saken går til inkasso. Derfor lønner det seg nesten alltid å betale eller avtale noe mens det fortsatt bare er snakk om et purregebyr.

Hva er god inkassoskikk?

Både kreditorer og inkassobyrå skal opptre i tråd med «god inkassoskikk». Det betyr blant annet at de ikke skal bruke utilbørlig press, sende villedende informasjon eller kreve mer enn loven tillater. Et purregebyr som er høyere enn taket, eller en purring sendt før det har gått 14 dager, er eksempler på brudd. Opplever du dette, kan du vise til reglene og eventuelt klage. Det er nyttig å kjenne dine rettigheter ved inkasso.

Slik unngår du purringer

• Bruk avtalegiro og eFaktura på faste regninger
• Hold oversikt over forfallsdatoer i et budsjett
• Ha en liten bufferkonto til uforutsette regninger
• Betal med en gang du får regningen, hvis du har råd
• Gi beskjed til kreditor før forfall hvis du blir forsinket

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye er purregebyret?

38 kroner per purring eller inkassovarsel. Dette tilsvarer en tidel av inkassosatsen, som justeres årlig.

Når kan kreditor kreve purregebyr?

Purringen eller inkassovarselet kan sendes allerede dagen etter forfall, men gebyret på 38 kroner kan bare kreves hvis brevet er sendt tidligst 14 dager etter forfallsdato.

Må jeg få en purring før inkassovarsel?

Nei. En vanlig purring er frivillig, mens inkassovarsel er lovpålagt før et krav kan sendes til inkasso. Kreditor kan derfor sende inkassovarsel som første brev, uten å sende purring først.

Kan jeg få flere purregebyrer på samme regning?

Kreditor kan kreve gebyr for inntil to purringer eller varsel i samme sak. Flere enn det er som regel ikke lov.

Må jeg betale forsinkelsesrente på en purring?

Hvis kreditor krever det, ja. Forsinkelsesrente løper fra forfallsdato. På små beløp er den ofte ubetydelig.

Er purregebyr og inkassosalær det samme?

Nei. Purregebyr er et lite gebyr for en påminnelse. Inkassosalær er en mye større kostnad som først kommer når saken sendes til inkasso.

Hva om regningen ikke hadde en forfallsdato?

Da kan ikke kreditor uten videre kreve gebyr eller rente. Du har krav på rimelig betalingsfrist før slike tillegg kan kreves.