Gjeldsordning: vilkår, søknad og hvordan den fungerer

Av Penger.org-redaksjonen · Oppdatert juni 2026

En gjeldsordning er en offentlig avtale som gir deg en mulighet til å bli gjeldfri når gjelden er blitt umulig å betjene – en ny start etter en vanskelig periode.

Gjeldsordning er en ordning etter gjeldsordningsloven som lar privatpersoner med varig og alvorlig gjeldsproblem få en kontrollert nedbetalingsperiode, vanligvis på fem år. Etter at perioden er over, blir resten av gjelden som hovedregel slettet. Det er altså en siste utvei når andre løsninger ikke nytter.

Tanken bak ordningen er enkel: I løpet av en gjeldsordningsperiode lever du svært nøkternt og betaler så mye du klarer til kreditorene. Til gjengjeld slipper du fri fra resten av gjelden når perioden er over. Det krever disiplin, men gir lys i enden av tunnelen for mange som ellers aldri ville blitt gjeldfrie.

Før du søker gjeldsordning bør du ha forsøkt å løse problemet på egen hånd, for eksempel ved å komme ut av gjeld gjennom egne avtaler, eller ved å se på muligheten for refinansiering. Du bør også ha snakket med en gratis gjeldsrådgiver hos NAV. Gjeldsordning er nemlig forbeholdt dem som virkelig ikke har andre muligheter.

Hvem kan få gjeldsordning?

For å få gjeldsordning må du være «varig ute av stand til å oppfylle dine forpliktelser». Det betyr at gjeldsproblemet ikke bare er midlertidig – du må ikke kunne se for deg at du klarer å betale gjelden innen rimelig tid, selv med stram økonomi.

Du må også ha forsøkt å ordne opp selv først. Namsmannen forventer at du har vært i kontakt med kreditorene dine og prøvd å få til en frivillig løsning, for eksempel en betalingsavtale med inkasso, før du søker.

I tillegg må ordningen ikke virke «støtende». Det kan for eksempel være vanskelig å få gjeldsordning hvis du nylig har tatt opp mye gjeld du visste du ikke kunne betale, eller hvis gjelden stammer fra straffbare forhold. Hver sak vurderes individuelt.

Hvordan søker du gjeldsordning?

Søknaden sendes til namsmannen (namsfogden) der du bor. Prosessen ser slik ut:

1. Forbered deg. Skaff full oversikt over all gjeld, inntekt og utgifter. Et oppdatert budsjett er nødvendig.
2. Forsøk egenforsøk. Du må kunne dokumentere at du har prøvd å løse situasjonen med kreditorene selv.
3. Send søknad til namsmannen. Bruk skjemaet på namsmannens nettsider. Legg ved dokumentasjon på inntekt, utgifter og gjeld.
4. Behandling. Namsmannen vurderer om du oppfyller vilkårene og hjelper deg å sette opp et forslag til ordning.
5. Forhandling med kreditorene. Forslaget sendes til kreditorene. Først forsøkes en frivillig ordning; godtar de ikke, kan retten fastsette en tvungen ordning.

Du kan få gratis hjelp til å forberede søknaden gjennom NAVs gjeldsrådgivning. Mange opplever søknadsprosessen som krevende, og det er helt greit å be om bistand.

Hva skjer i selve gjeldsordningsperioden?

Når gjeldsordningen er på plass, lever du på et nøkternt budsjett i perioden – vanligvis fem år. Det betyr at du beholder nok til vanlige livsopphold (mat, klær, bolig innenfor visse rammer), mens alt over dette går til kreditorene.

Livsoppholdssatsene er fastsatt offentlig, og de skal dekke det du trenger for et nøkternt, men forsvarlig liv. Du kan altså leve normalt, men det er begrenset rom for luksus og sparing i perioden. Det kan hjelpe å mestre å spare penger i hverdagen og holde et stramt matbudsjett for å klare seg innenfor rammene.

Hva med boligen?

Eier du bolig, kan du i mange tilfeller få beholde den dersom boutgiftene er rimelige. Er boligen for dyr i forhold til økonomien, kan namsmannen kreve at den selges som del av ordningen. Dette vurderes konkret i hver sak.

Hva skjer etter gjeldsordningen?

Når perioden er fullført og du har oppfylt vilkårene, blir restgjelden som hovedregel slettet. Du starter da med blanke ark. En gjeldsordning registreres imidlertid, og du vil ha en betalingsanmerkning som påvirker mulighetene dine til å få lån i en periode.

Etter at ordningen er avsluttet, er det ekstra viktig å bygge gode økonomiske vaner. Å sette opp en liten bufferkonto og jobbe aktivt med å forebygge nye betalingsproblemer hjelper deg å unngå å havne i samme situasjon igjen.

Frivillig eller tvungen gjeldsordning?

Gjeldsordningsloven skiller mellom to former, og prosessen forsøker alltid den frivillige først:

Frivillig gjeldsordning

Her godtar kreditorene frivillig forslaget til ordning som namsmannen har bidratt til å sette opp. Alle de du skylder penger til, sier seg enige i nedbetalingsplanen. Dette er den ryddigste løsningen, fordi den bygger på enighet.

Tvungen gjeldsordning

Hvis kreditorene ikke godtar et rimelig forslag, kan saken bringes inn for tingretten, som kan fastsette en tvungen gjeldsordning. Da kan ordningen tre i kraft selv om en eller flere kreditorer er imot, så lenge vilkårene er oppfylt og forslaget er rimelig. Dette sikrer at enkeltkreditorer ikke kan blokkere en løsning som ellers er fornuftig.

I begge tilfeller er målet det samme: en realistisk plan der du betaler så mye du kan i perioden, og resten slettes. Forskjellen ligger bare i om kreditorene sier ja frivillig eller om retten avgjør.

Hvordan skiller gjeldsordning seg fra andre løsninger?

Gjeldsordning er den mest inngripende løsningen, og bør komme etter at andre veier er prøvd. Det kan være nyttig å se forskjellen:

• Egne betalingsavtaler: Du forhandler selv med hver kreditor. Passer når gjelden er håndterbar med litt tid.
• Refinansiering: Du samler dyr gjeld i ett rimeligere lån. Krever at du har betjeningsevne og gjerne sikkerhet.
• Gjeldsordning: Offentlig ordning som sletter restgjeld etter perioden. For deg som varig ikke klarer å betjene gjelden.

En gjeldsrådgiver kan hjelpe deg å vurdere hvilken vei som passer din situasjon. Noen ganger er en kombinasjon riktig – for eksempel refinansiering der det er mulig, og gjeldsordning bare hvis det ikke nytter.

Fordeler og ulemper med gjeldsordning

Ofte stilte spørsmål

Hvor lang tid tar en gjeldsordning?

Selve nedbetalingsperioden er vanligvis fem år. Selve søknadsbehandlingen kan ta noen måneder, avhengig av sakens kompleksitet og hvor lang tid kreditorforhandlingene tar.

Blir all gjelden slettet?

Den delen av gjelden du ikke klarer å betale i løpet av perioden, blir som hovedregel slettet når ordningen er fullført. Du betaler altså så mye du klarer i fem år, og resten faller bort.

Kan jeg få gjeldsordning flere ganger?

Som hovedregel får du gjeldsordning kun én gang. Det skal svært spesielle grunner til for å få det på nytt, nettopp fordi ordningen er ment som en engangsløsning.

Hva koster det å søke gjeldsordning?

Det koster ikke noe å søke gjeldsordning hos namsmannen, og du kan få gratis gjeldsrådgivning gjennom NAV. Du trenger ikke betale advokat for å søke.

Kan jeg få lån under en gjeldsordning?

Nei, du kan i praksis ikke ta opp ny gjeld under perioden, og du vil ha en betalingsanmerkning som gjør det vanskelig å få innvilget lån. Det å ta opp ny gjeld kan dessuten føre til at ordningen oppheves.